- Ikke glem tradisjonsmaten i sommer 

Det er mange gleder i den jobben jeg har. 

Det fikk jeg nylig en nyttig, og velsmakende, påminnelse om.

Jeg har opp gjennom årene vært på jobb under Tradisjonsmatdagan på Nordnes, og på lignende arrangementer, som Gjestbø på Engan i Sørfold. 

Jeg framsnakker Mor Mosti sine sellkaker fra Vatnbygda, helst servert på Jakobsbakken, når jeg kan - og har forlengst lært meg å ikke gå inn i debatter om hvor man får den beste møsbrømlefsa. 

(Jeg skal likevel mene noe om akkurat det litt senere i teksten).

Det handler om tradisjonsmat, og det er noe som bringer fram minner i form av både lukter og smaker.

De hadde tid til å lage mat, generasjonene før oss. Før Fjordland og frossenpizza, og før butikkene var fulle av halvfabrikata. 

Ikke at de ikke hadde det travelt, men de hadde det nok travelt på en annen måte på gårdene opp gjennom Saltdals-bygda og langs fjorden i Sørfold.

Ikke et vondt ord om sushi, de herligste asiatiske curry'er, koreansk BBQ eller en bolle med rykende varm Pho, men det er en lykke at vi også i 2025 har folk som ikke lar de lokale tingen gå i glemmeboka. Noen av dem utvikler også gamle tradisjonsretter fra vårt eget område til å passe nye og annerledes smaksløker.

Et fokus på god utnyttelse av mat er et vi ikke må miste, og der vil jeg trekke fram sommerens nyhet på kafé-fronten, nemlig kaféen i Sulitjelma Fjellandsby.

Der har tre generasjoner gått sammen om å prøve et tilbud de ikke har hatt før, sommerkafé. Og de gjør det skikkelig.

Jeg ble obs på at de var der gjennom å intervjue dem om at de skulle prøve seg med kafé torsdager - søndager i sommer, og jeg har vært gjest flere ganger etterpå.

For det første har de gjort et smart grep med menyen. 

Det er møsbrømlefse og "dagens", samt pølse med brød, pølse med chips og (noe mindre tradisjonsrike) Chicken Tenders.

Med lapskaus på torsdager, gryter fredag og lørdag, og kjøttkaker på søndag er det mat som de aller fleste kan like.

Få retter gjør at sjansen for å brenne inne med masse råvarer som kanskje må kastes blir mindre, og med en meny som ikke inneholder for mange retter kan man virkelig lage alt fra bunnen av.

Her kokes kraft på knoker, tyttebæra som serveres rørt er selvplukket og møsbrømmen kommer fra en oppskrift (hemmelig) som har vært i familien i mange generasjoner.

Jeg slår ikke fast at det er den beste møsbrømlefsa jeg har spist, bare at jeg ikke kan komme på at jeg noen gang har spist en som var bedre... 

Med kjøttkakene stemmer alt i min gane, og brunsausen er et kapittel for seg sjøl som må oppleves.

En bonus ved å lage mat fra grunnen er selvsagt at kunstige tilsetningsstoffer glimrer med sitt fravær. 

I sum blir dette mat man nyter, opplever og koser seg med. Jeg er strålende fornøyd med å ha fått et tilbud som det i Fjellandsbyen, det er faktisk min nest nærmeste kafé. 

Nå åpner også Fjellkaféen på Jakobsbakken, som tredje kafé i Sulis denne sommeren, og da blir det tid for sellkaker. Det er ingen overdrivelse å si at det er noe jeg har gledet meg til. 

Jeg liker å stå på kjøkkenet og min tid der er gratis. Jeg har ikke ansatt kokk eller servitør, men det er det andre som har - og de investerer tid og penger i å gi andre et tilbud. 

Det er viktig at vi besøker de lokale kaféene og restaurantene innimellom. Hvis ikke må vi skylde på oss sjøl når vi en gang kommer dit og døra er låst.

Muligheter til å få seg tradisjonsmat fra Salten i sommer er store, og noen av stedene har bare åpent i sommermånedene. 

Har du mulighet så synes jeg du skal unne deg noen lokale klassikere.

Om det er i Sulis, i Saltdal eller andre steder er ikke viktig. 

De blir glade for at du kommer dit uansett.

Jeg ønsker dere som står over grytene en riktig god sommer - full av gjester i kafeene!