SPALTIST. Arnt Nordkil er sogneprest for Sulitjelma og Valnesfjord

Ukas spaltist:

Blakk fredag

Ukens spaltist er gift og har to barn. Han stammer opprinnelig fra Hamarøy, snakker søring og omtaler seg selv som «Nordlending med talefeil». Utdannet lærer og teolog, fotballgal og musikkinteressert.

Publisert

Vi har bare så vidt fått ryddet bort pynten (hvis man kan kalle det pynt) fra Halloween. Godteriet som vi hamstret inn i enorme mengder før den ene kvelden blir vi ikke ferdig med før uti mars en gang, men nå skal det endelig bli rolig noen dager. Trodde vi. Men vi har ikke passert 31. oktober med mange minutter før butikkene begynner å pepre oss med reklame for Black Friday. Jeg har jo forståelse for at butikker må selge ting for å overleve, og for å selge ting må de få oss inn i butikken. Og for å få oss inn i butikken kommer de stadig på nye og mer eller mindre kreative løsninger.

Nå er det altså Black Friday. Men det er jo ikke bare det. Det startet med Black Friday, med «tilbud» (jeg kommer tilbake til det) siste fredagen i november. Men når alle har tilbud på den fredagen, da må noen ha noe mer. Så da var det noen hoder som kom på at vi kan jo utvide litt. Vi lanserer… Black Week. Hadde det enda vært så vel at det var en uke for fremme av flerkulturell forståelse. Men nei. Black Week – enda flere dager med tilbud. Men så ble jo alt for mange med på å ha det en hel uke, så nå eksisterer altså begrepet Black Month.

Tenk om vi hadde gjort det samme i min jobbverden. Jeg mener, vi har jo allerede langfredag. Så kanskje vi skulle kalle det lang-uka? Men da kommer vi jo i konflikt med skjærtorsdag. Den kan jo ikke få en egen uke den også? Selv om påska ikke egentlig begynner før første påskedag, så kunne vi kanskje bare kalle det påskeuka? Vent… Eller tenk om vi skulle utvide jula? Jula starter jo, som kjent, egentlig på julaften klokken 17:00. Tenk om vi skulle tjuvstarte den med et par måneder. Med julemusikk, juletilbud, julefilmer og julereklamer fra oktober en gang. Nei, det skulle tatt seg ut.

Jeg stiller spørsmålet: Hvor skal dette ende? Hvor langt skal vi strekke handlebonanzaen? Black season? Black høst? Black siste halvår? Er det ikke på tide å sette på bremsene et eller annet sted? Jeg kom over en overskrift i en avis nylig hvor det sto «Når alt er på tilbud er ingenting på tilbud». Det kan jo være noe å tenke på.

Og like sikkert som at postkassene – både fysiske og elektroniske – pakkes fulle av tilbudsblader på denne tiden av året, så kommer avisreportasjene. Butikkjeder som setter opp prisene i september, holder dem kunstig høye i hele oktober, for så å kalle det tilbud i november når de setter prisene ned til litt over det varen kostet for tre måneder siden. Prøver de å lure oss? Det vil jeg tro. Lar vi oss lure? Med stor grad av sannsynlighet. Jeg tviler ikke på at det kan være mulig å finne gode tilbud i jungelen av alt som kalles prisfest, black ditt og datt. Men det er mye større sannsynlighet for at en masse mennesker lokkes til å bruke penger de egentlig ikke burde bruke på å kjøpe ting de egentlig ikke trenger.

Allerede i 1992 – altså for godt over 30 år siden – var det noen mennesker i Canada som hadde sett seg lei på kjøpepress og overforbruk. De lanserte derfor «Buy Nothing Day» som en protest mot forbrukerkulturen. Den har bredt om seg den også, men er av en eller annen grunn ikke like populær som handlebonanzadagene – i alle fall ikke blant næringslivet. Her i Norge markeres den tradisjonelt sett lørdagen etter Black Friday, så i år altså 28. november. Tanken er enkel, en dag hvor vi ikke kjøper noen ting og hvor man heller deltar i aktiviteter som klesbyttedager og frivillig arbeid.

Så kan man jo argumentere med at sånn kan vi ikke holde på så mange dager. Vi må jo ha mat og klær og andre nødvendigheter. Men dere… tenk hvis vi holdt oss til det. Tenk hvis vi en uke, eller en måned kjøpte bare det vi trengte. Ikke alt vi hadde lyst på eller syns var kjekt eller følte at vi fortjente. Men bare det vi trengte. Det er ikke sikkert jeg blir kjempepopulær blant handelsstandens ledere for å foreslå dette, men det får så være. Men tenk for en befrielse å slippe å leve opp til standarder vi tror finnes, men som bare finnes fordi alle går rundt og tror det samme. Og tenk så deilig for de av oss som ikke har råd til å kjøpe mer enn det helt nødvendige. Å slippe å se på at alle andre handler svindyre unødvendigheter over en lav sko og sitte der og føle seg utafor. Tenk så deilig å komme til januar og ikke måtte snu på hver krone fordi vi har handlet langt over evne i desember for å gi mennesker ting de ikke trenger, men som vi føler at vi burde gi dem.

Revolusjonerende… Men det hadde vært gøy å prøve en gang.

Til slutt har jeg bare et forslag til navn. Når Black Friday/week/month etter hvert har utvidet seg langt nok i alle retninger. Skal vi ikke bare kalle det mørketid og være ferdig med det?

Powered by Labrador CMS