Slik var det å ligge under skredet

VALNESFJORD: Så hører han knirkingen i snøen. Det er noen der oppe. Andreas lever.

Tankegangen snur på et sekund: «Fy faen, jeg skal overleve!»

Reddet av kameraten

Slik beskriver Gaute Hangaas Brenna (35) hvordan det var å ligge halvannen meter under snømassene, etter å ha blitt tatt av et ras i Kvalhornet for litt over ett år siden.

Sammen med kameraten Andreas Schjem (20) var han ute for å kjøre på ski onsdag 28. januar i fjor. Tross alle forholdsregler opplevde de begge å bli tatt av snøraset.

Gaute ble helt begravd av snømassene, Andreas kom seg løs ved egen hjelp og reddet deretter kameraten. Heldigvis hadde de skredsøkere på seg.

Mange dør

Det er VG Helg som forteller historien i dag. Over 11 sider får leserne den intense beskrivelsen av dramaet i Kvalhornet denne onsdagen for litt over ett år siden.

Det er først nå de er klar til å fortelle historien om hva som skjedde offentlig. Hensikten er å redde liv, og hindre at andre dør i et snøras.
De siste ti årene har 66 mennesker omkommet i snøskred i Norge.

Filmet raset

Fra raset går, til Gaute er gravd såpass ut av raset at han får trekke frisk luft, går det bare i underkant av åtte minutter. Men da var livet i ferd med å ebbe ut på grunn av oksygenmangel.

De fleste som blir funnet etter 15 minutter berger livet. Går det 30 minutter, er resultatet som regel motsatt.

I ettertid kan de måle tiden fordi de hadde hvert sitt videokamera på seg under hele hendelsen. Gaute som startet nedkjøringen først hadde et kamera som filmet bakover, montert på en stang i sekken. Andreas som kjørte sist, hadde hjelmkamera som filmet framover.

Han filmet dermed skredet som Gaute utløser og blir med i, og som deretter trekker Andreas med seg.

Raset går

Selve raset varer bare 12 sekunder fram til det stopper og Gaute var helt begravd. Hele åssiden rundt ham løsner i skredet som de senere måler til å være 250 meter langt og 100 meter bredt.

Gaute rekker ikke å tenke, men reagerer intuitivt. Han vet hva han skal gjøre. Han krøker seg sammen og går i fosterstilling. Prøver å få armene foran ansiktet for å lage en luftlomme.

Han drar armene til seg, men det går ikke. Løkkene på skistavene holder armene hans og drar dem feil vei.

Pakkes med snø

Underveis øker farten. Han følger terrenget, dras opp og ned som i en berg- og dalbane, totalt hjelpesløs. Så flater det ut. Han kjenner at han må være i bunnen av skredet, noe som betyr at snøen vil samle seg over han.

Nesen er full av snø, og han har snø i munnen. Han biter tennene sammen, prøver å presse munnen igjen, men har ingen sjanse. Det er som en kjempehånd vil dra kjevene fra hverandre, forsøke å pakke så mye snø som mulig inn i munnen hans.

Fastklemt

Slik beskriver Gaute ferden nedover raset i VG Helg. De korte sekundene til han stopper og kan blåse snøen ut av nesen, og prøve å få luft inn.

Han oppdager at han er helt fastklemt. Så hører han et kraftig drønn rundt seg. Det er lyden av luften i snøen som blåses ut når raset stanser opp.

Alt presses plutselig sammen rundt ham. Det strammer seg nifst kraftig rundt brystet og buken. Det er alvor. Hans eneste håp er at Andreas har klart seg.

Andreas sin ferd

Andreas kjører lenger bak Gaute, men blir også tatt av raset. Han blir ført nedover, halvveis sittende i snøen med skiene i V-stil. Også han føler terrenget gjennom hele kroppen på ferden nedover.

Når han stopper, har han en arm og hjelmen over snøen. Han kan bevege armen og klarer å grave seg fri med den. Først får han den andre armen fri, deretter beina.

Han ser at hele fjellsiden har rast ut. Han roper på Gaute, men får ikke svar.

Sikkerhet

Andreas sin første tanke er å ringe etter hjelp. Men så husker han Gaute sin formaning når de startet turen. Han hadde gitt Andreas en skredsøker, og gitt kameraten et lynkurs før de startet fra bilen.

- Går det et skred, så ikke bruk tid til å ringe 112. De rekker likevel ikke fram. Du må søke og grave selv, hvert minutt teller, hadde Gaute forklart.

Derfor finner han fram skredsøkeren fra sekken og slår den på. Den piper og anviser retning og avstand til kameraten, 25 meter unna.

Andreas tar søkestanga og en spade med seg, og går i den retningen. Når skredsøkeren viser en til to meter til kameraten, hører han et lavt, kvalt grynt fra et sted under beina.

Reddet

Gaute hører lyden av søkestanga i snøen, før den treffer hjelmen. Da har han hørt knirkingen fra fotspor i snøene over ham, og prøvd å rope. Det ble bare et kvalt grynt.

Men nå vet han at han vil bli reddet.

Andreas graver som besatt. Lyden av spaden kommer nærmere og nærmere for Gaute. Det første som kommer til syne for Andreas er ei hånd, og fingrer som rører seg.

Takk for livet!

Han følger armen oppover, kaster fra seg spaden og graver med fingrene i den sammenpressede snøen til han får fram ansiktet.

Gaute er helt blå, men så hiver han etter pusten og begynner og hoste. Så trekker han oksygen ned i lungene.

Etter hvert blir resten av kroppen frigjort, og Gaute kan ta de første nølende skrittene. Så omfavner de to kameratene hverandre i snøgropa. Gaute takker for livet.

Skulle ikke skjedd

Egentlig skulle denne ulykken ikke ha skjedd. Mange tar turen til Kvalhornet hver vinter, og turen regnes ikke som farlig.

De to skulle ikke på toppen, de snudde på rundt 500 meters høyde. Underveis brukte de skistavene for å måle at helningsvinkelen var under 30 grader, det regnes som sikkert. De testet også stabiliteten i snøen.

Det som gikk galt

Det var kommet en halv meter puddersnø i løpet av natten, men oppi lia var den blåst sammen. Den eneste advarselen de fikk var et drønn i snøen før de kom opp og startet nedkjøringen.

- Men sikten var dårlig og vi lot oss lure av det flate lyset. Vi tok en brattere nedstigning enn vi hadde tenkt, 40-45 grader. Vi kom også for nært terrengfellen, der raset stanset opp. Og vi kjørte for nær hverandre da raset kom, sier Gaute Hangaas Brenna til VG Helg.

ASSS

Han er lærer i idrettsfag på Bodø videregående skole. Nå skriver han en masteroppgave om snøskred. Han ønsker kontakt med andre snøskredofre.

Andreas Schjem er avdelingsleder på XXL i Bodø, og opptatt av å lære kundene om sikkerhet i fjellet.

De to kameratene er enige om at ASSS reddet dem da ulykken var ute. Bokstavene står for Alltid Spade, Skredsøker, Søkestang.

Artikkelen er et utdrag av den langt mer omfattende reportasjen i dagens utgave av VG Helg. PÅ VG+ er det mulig å se filmene fra snøskredet.