OSL har sikret seg Fauskemarmor

FAUSKE: - Vi har over 400 kubikk med den blåsjatterte Fauskemarmoren som vi forventer å få 12-14.000 kvadratmeter gulvplater ut av, sier avdelingssjef Terje Bråten i Avinor.

Holdt mål

Da Norges største lufthavn Gardemoen ble åpnet i oktober 1998, var det med 17.000 kvadratmeter Fauskemarmor på plass. Kapasiteten den gang var på 12 millioner passasjerer i året.

-Vi begynte å legge marmor fra Fauske allerede i 1996 og fortsatte i 1997. Dette var plater som ble saget og slipt til på Fauske, forteller Bråten.

En kjempeleveranse som i utgangspunktet skulle gitt selskapet på Fauske en solid slant i kassa. Men mesteparten av fortjenesten forsvant til Fauske kommune i form av en vannavgift på flere millioner.

Byttet ut

Siden den gang har det stadig blitt mer Fauske-marmor på Oslo Lufthavn, som den het fra 2013.

- Vi la 6.500 kvadratmeter hvit Carrera fra Italia fra starten. Men den holdt ikke mål. Fargen holdt seg ikke, dermed har vi byttet den med Fauskemarmor, forteller driftsingeniør Roald Karlsen i Avinor.

Han var på Fauske for ikke så lang tid siden. Her gikk han gjennom hele marmorbruddet i Løvgavlen og så på lageret med marmor som de har sikret seg. Han fikk også med seg en tur til Leivset for å se på den rosa Fauskemarmoren.

Klart valg

I terminalbygget har man lagt vekt på å fortsette med de samme materialene som i dagens bygg, nemlig glass, tre og betong. Det skal bidra til et inntrykk av at det hele er ett stort terminalbygg.

- Du kan nesten ikke se overgangen fra gammelt til nytt, og vi er stolte over å kunne benytte norsk stein etter hvert som vi har tatt i bruk mer og mer av den nye delen i terminalen. Marmoren fra Fauske er ikke den billigste, men det er et norsk produkt som holder svært god kvalitet, sier Terje Bråten og Roald Karlsen i Avinor.

God kvalitet

Steinen tåler den kraftige belastningen av så mye folk som går inne i terminalen. Hvert år er det over 24 millioner passasjerer som vandrer gjennom anlegget.

- Det som sliter mest på steinen, er når vi er inne med maskinelt utstyr. Det merkes mest. Det er også slik med denne steinen at vi ikke kan polere den alt for blank, da blir den for glatt og farlig. Det blir dermed en avveining for oss i forhold til vedlikeholdet, forteller Roald Karlsen.

- Som å komme hjem

- Når vi ser de store arealene med Fauskemarmor på Oslo lufthavn så er det nærmest som å komme hjem.

Det sier Nils Ole Steinbakk i Fauske Næringsforum etter at han har vært med på en omvisning på nær 40.000 kvadratmeter Fauskemarmor på Oslo Lufthavn.

Ble stolt

- Da jeg hørte ledere i Avinor skryte uhemmet av vår marmor og fortelle at de selv er stolt over å kunne bruke vår egen stein på lufthavna, da ble jeg virkelig stolt. Det gikk opp for meg at vi må bli mer stolt over Fauskemarmoren, sier Steinbakk.

- Når jeg ser de store arealene med hermilin - som den blå Fauskemarmoren heter - på Oslo Lufthavn da går det virkelig opp for meg. For fauskeværingene er det som å trå på hjemplassen, når de går gangveiene med marmor.

Glemmeboken

Steinbakk minner om at Fauske kommunestyre i 2002 vedtok at kommunen skulle kalle seg marmorbyen.

- En betegnelse som vel helt har gått i glemmeboken, for vi bruker den ikke. Saltenposten minnet oss om at det i 2015 var 250 år siden Fauske-marmoren ble oppdaget. Det var et jubileum som hadde gått forbi i stillhet.

Hvor finnes den

Steinbakk stiller spørsmål om vi vet hvor det finnes Fauske-marmor ulike plasser i verden.

Vi vet at det er i Oslo rådhus. Vi vet også at det finnes i generalforsamlingssalen i FN-bygget. Og at det er marmor i keiserpalasset i Japan.

- Vi er glad for at vi har marmor i alle tre rundkjøringene på Fauske. Men i framtiden må vi bli flinkere å ta rede på marmoren, og benytte den som det fortrinn det er for oss på Fauske, sier Nils Ole Steinbakk.