Nå blir det film fra «Lapplands Helvete»

SULITJELMA/BODØ: Dette opprøret endret historien ikke bare for Sulis, men for hele fagbevegelsen i Norden. En begivenhet som egentlig er lang større enn vi har vært klar over.

Historien klar

Torsdag kveld klokken 23.45 slo manusforfatter Rune Nilsen av sin pc, med visshet om at han hadde skrevet ferdig manuset til filmen «Slavemerket».

Historien om den spennende fremveksten av fagbevegelsen i «Lapplands Helvete» som arbeiderne kalte Sulis. Arbeiderhistorien som fikk så stor betydning for fremveksten av fagbevegelsen i Norden.

En historie som på ingen måter har fått sin rettmessige plass, men som nå kan få det med denne filmen.

Ydmykhet

For kort tid siden hadde selskapet Arbeiderkamp AS, som News On Request står bak, en presentasjon for en engere krets om status for filmen.

- Det er med en stor porsjon av ydmykhet jeg skriver på denne historien. En viktig historie som forteller hva som skjedde i Sulis for over 100 år siden, sier Rune Nilsen.

Nils Gaup har fremdeles en sentral rolle i filmprosjektet som regissør, og han har også vært med å skrive historien.

Med «Kautokeinoopprøret» og «Veiviseren» blir dette på en måte en triologi for han med «Slavemerket».

Opprøret

Dette er historien om år etter år med knallhard undertrykkelse og slavedrift.

Historien som tente en gnist som ikke lot seg slukke. Sulis var en tikkende bombe. Uretten hadde vart lenge nok.

Utnyttingen ble for grov, ydmykelsene for sviende.

Det kom til et punkt hvor folk bestemte seg for at nok var nok. 13. januar 1907 samlet arbeiderne seg på isen på Langvannet, det eneste stedet gruveselskapet ikke eide.

Samlet seg

Fra kirketrappa denne vinterklare søndagen kunne presten, gruveledelsen og borgerskapet se de skitne arbeiderne strømme ut på isen og samle seg i et opprør som skulle endre Nordens historie en gang for alle.

Det var i Sulis, og tilsvarende gruvesamfunn rundt om i Norden, at arbeiderbevegelsen ble dannet. En historisk samfunnsendring sto for døren. Dette er historien om hvordan den skandinaviske demokratimodellen ble født.

Universell

I samarbeid med regionale og nasjonale støttespillere skal produksjonsselskapet News On Request lage en film som forteller den utrolige historien i bred skala.

Med internasjonale stjerner på rollelisten vil «Slavemerket» være en historie som har appell verden rundt. For selv om hendelsen er lokal, er temaet universelt og fremdeles sørgelig aktuelt i 2014.

Henter penger

I disse dager går det ut invitasjon lokalt og regionalt for å hente inn 10-12 millioner kroner til filmprosjektet. Det har en total kostnadsramme på 50 millioner kroner.

Invitasjon er gått ut til en rekke bedrifter, institusjoner og organisasjoner lokalt og regionalt. For å få dette i havn må de også komme i tilskuddsposisjon hos Norsk Filminstitutt. Her snakkes det om 20 millioner kroner.

- Vi skal lage en episk film om en del av Skandinavisk historie som ikke har blitt fortalt før, sier Tom Vidar Karlsen.

Dramatisk

- Historie som skal filmes i storslått natur med dramatiske scener basert på en sann historie, men hvor vi også går litt ut av historien. Samtidig er dette et stykke av vår historie som er lite kjent og påaktet. En historie vi tror kan nå frem både i Skandinavia, Tyskland og Russland, slår Karlsen fast.

Nå er det finansiering og utvikling som er prioritet. Produksjonsfasen er tenkt i 2016 og lansering i 2017.

Lanseringen

Når det kommer til tidspunkt for premieren, er det noe som allerede er vurdert.

- Da er ikke 1. mai 2017 noe dårlig dato å tenke på, smiler Karlsen og titter seg rundt i det som en gang var deler av den gamle smeltehytta i Sulis.

Den som nå ligger vegg i vegg med gruvemuseet.

Et sted som nok vil være med i filmen, for planen er å filme minst halve filmen i Sulis. Det er også aktuelt å bruke filmcampen i Målselv til produksjonssted.