Nyhetsstudio
Tips redaksjonen
Skjer det noe du mener vi burde vite om? Ikke nøl med å ta kontakt med oss.
orbrukerrådet mener 60.000 strømkunder bør få penger tilbake
Rundt 60.000 kunder som har en type strømavtaler Forbrukerrådet har advart mot, bør få tilbake 25.000 kroner i gjennomsnitt.
Rådet mener flere kunder med såkalte variable avtaler er blitt låst til et «skyhøyt prisnivå», skriver VG.
– Vi mener selskapene har beriket seg på de minst aktive kundene, sier direktør Mette Fossum i Forbrukerrådet.
De har anslått at rundt 60.000 kunder – drøyt 2 prosent av norske husholdninger – fortsatt har slike avtaler og at de mellom april 2024 og ut fjoråret i gjennomsnitt har betalt 25.000 kroner mer for strømmen enn om de hadde hatt en spotprisavtale.
Fjordkraft, som sluttet å selge den aktuelle avtaletypen i 2023, har ingen planer om tilbakebetaling.
– Vi mener det ikke er noe grunnlag for det. Forbrukerrådet har for øvrig lagt til grunn et strømforbruk som er langt høyere enn gjennomsnittet for våre variabelkunder, skriver kommunikasjonsrådgiver Frode Fjellstad i en epost til VG.
Strømselskapene har ikke anledning til å overføre kundene til andre avtaler uten kundens samtykke, men de kan si opp avtalen og tilby kundene å tegne nye avtaler, for eksempel spotprisavtaler.
Kjørte for fort ved skole
Mandag ettermiddag hadde politiet trafikkontroll i 30-sonen utenfor Vestmyra skole.
- Det ble skrevet fem forenklede forelegg. Høyeste hastighet var 40 km/t, melder operasjonsleder Øystein Ausen i Politiloggen.
Én av fem norske kvinner oppgir å ha blitt voldtatt
Hver femte norske kvinne oppgir å ha blitt utsatt for voldtekt, og over halvparten av voldtektene skal ha skjedd før de fylte 18 år, ifølge en ny rapport.
Rapporten er utarbeidet av Folkehelseinstituttet (FHI) på oppdrag fra Helsedirektoratet, skriver VG.
– Dette er rett og slett bekymringsfulle tall, sier direktør Cathrine M. Lofthus i Helsedirektoratet.
Ifølge rapporten har antall henvendelser ved overgrepsmottaket i Oslo økt med 70 prosent de siste ti årene. 95 prosent av dem som oppsøker hjelp, er jenter. Størst er økningen blant jenter mellom 14 til 19 år.
Forskerne har søkt etter studier i flere databaser og inkludert åtte av dem i analysen. Det dreier seg om studier fra blant annet Norge, Sverige og Storbritannia. I tillegg til gjennomgang av forskning har FHI gjort fokusgruppeintervjuer med ansatte ved overgrepsmottaket i Oslo og etterforskere i Kripos.
Rapporten viser også en sterk sammenheng mellom voldtekt og alvorlige psykiske konsekvenser. Blant annet kommer det fram at jenter som er utsatt for voldtekt eller andre seksuelle overgrep, har mellom to og fire ganger høyere risiko for å melde om selvskading eller selvmordsforsøk.
De ansatte ved overgrepsmottaket og Kripos beskriver en endring i voldtektssakene de siste ti årene, blant annet gjennom mer bruk av halsgrep, filming av overgrep og utpressing på nett.
– Hovedessensen er at dette er urovekkende. Vi må klare å ta vare på disse jentene på en helt annen måte, sier Lofthus.
Etterspørselen etter arbeidskraft faller
Gjennom 2025 gikk tallet på ledige stillinger ned med nesten 11.000.
I fjerde kvartal 2025 var det 85.000 ledige stillinger i Norge, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB). Sesongjusterte tall fra viser at det var en nedgang på 5,1 prosent fra det forrige kvartalet.
– Tallet på ledige stillinger var høyt i perioden 2022–2024, med over 100.000 ledige stillinger i nesten alle kvartal. Først i fjerde kvartal 2024 kom tallet igjen under 100.000, og trenden har fortsatt nedover gjennom 2025, sier seniorrådgiver Stine Bakke i SSB.
Gjennomsnittlig antall ledige stillinger i 2025 var 89.700 per kvartal. I 2024 var det 101.300. SSB skriver at tallene viser et stabilt nivå fram til 2021, før tallet på ledige stillinger steg i 2022 og fram til og med 2024. Utviklingen peker nå ned igjen.
I fjerde kvartal 2025 var prosentandelen ledige stillinger 2,7 prosent – en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra kvartalet før. SSB skriver at en økende prosentandel kan være et tidlig tegn på økonomisk oppgang, mens en fallende prosentandel kan være et tegn på en nedkjøling i økonomien.
Næringen med flest ledige stillinger i fjerde kvartal i fjor, var ifølge SSB helsetjenester med 10.100 ledige stillinger.
Matprisveksten avtok i januar
Prisveksten på mat og alkoholfrie drikkevarer dempet seg i januar. Tolvmånedersveksten endte på 4,2 prosent, ned fra 5,2 i desember. Det opplyser Virke i en pressemelding.
Tilbakekaller produkt - Fare for støt
Ikea tilbakekaller Nymåne vegglamper på grunn av fare for elektrisk støt.
– Ikea ber alle kunder som eier de berørte Nymåne vegglampene, om å slutte å bruke dem og kontakte Ikea for å få hele kjøpesummen tilbake, heter det i en pressemelding.
På grunn av en produksjonsfeil er ledningens isolasjon utilstrekkelig, noe som resulterer i fare for elektrisk støt. Berørte produkter kan identifiseres ved hjelp av datomerking og leverandørnummer (alle detaljer nedenfor).
IKEA tilbakekaller NYMÅNE vegglamper på grunn av fare for elektrisk sjokk.Foto: IKEA / Handout / NTB IKEA / Handout Berørte Ikea-produkter:
Nymåne vegg-/leselampe hvit, artikkelnummer: 203.569.09
Nymåne vegg-/leselampe antrasittgrå, artikkelnummer: 504.152.24
Nymåne vegglampe dobbel, hvit, artikkelnummer: 204.286.47
Det gjelder produkter med datomerking fra 2217 til 2550 og med leverandørnummer 23241. Leselampen har disse numrene på et klistremerke inni lampeskjermen, og lyspæren må tas ut for å finne det. For vegglampen er klistremerket på baksiden av lampen.
Kunder som eier en slik lampe, bør umiddelbart slutte å bruke den, understreker selskapet. Den kan leveres inn for å få refundert kjøpssum, uten å framlegge kvittering.
Lånekassen gjennomfører bokontroll – bare disse kan få lån omgjort til stipend
Mange studenter får nå beskjed om å dokumentere at de var borteboere i 2025. Bare studenter som er borteboere, kan få lån omgjort til stipend.
– Vi er avhengig av korrekte opplysninger for å fatte riktige vedtak. Bostatus er en opplysning vi må få fra studentene selv, og skillet mellom borteboer og hjemmeboer har stor betydning for hvilken studiestøtte studenten har rett på, sier kommunikasjonsdirektør Anette Bjerke i Lånekassen i en pressemelding.
Lånekassen skriver at studenter ikke trenger å melde flytting til Folkeregisteret, men at de plikter å opplyse om korrekt bostatus til Lånekassen.
Når studentene søker om lån, krysser de selv av for om de bor sammen med forelder eller ikke mens de studerer. Kun studenter som har flyttet hjemmefra, kan få deler av lånet omgjort til stipend.
Fulltidsstudenter kan i studieåret 2025–2026 få inntil 166.859 kroner i basislån. Borteboere kan få inntil 40 prosent av dette omgjort til utdanningsstipend etter bestått eksamen eller utdanning.
Studenter som ikke kan dokumentere at de har bodd borte, vil ikke få omgjøring av lån til stipend. Lånekassens forrige bokontroll viste at i underkant 3 prosent av studentene ikke kunne dokumentere at de bodde borte.
Helse nord varsler kutt på 576 millioner kroner
For at sykehusene i Nord-Norge skal gå i balanse, må det kuttes med 576 millioner kroner i 2026, ifølge styret i Helse nord.
Ifølge NRK kommer kuttsummen fram i dokumentene til Helse Nords styremøte 12. februar.
Blant sykehusene er det Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Nordlandssykehuset som må kutte mest, med 447 millioner kroner til sammen.
Det største kuttet kommer i bemanning.
Lavest pris i landet
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,56 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 2,77 kroner.
Mandagens snittpris per kWh er 46,1 øre høyere enn søndag og 1,51 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,12 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 25,9 øre per kWh og snittprisen var 21,2 øre.
Maksprisen mandag på 2,77 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 1,49 kroner høyere enn søndag og 2,72 kroner høyere enn samme dag året før.
Minsteprisen blir på 1,12 kroner per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten og er den laveste i landet.
Nye kinoregler rett rundt hjørnet, ifølge kulturministeren
En gammel regel gjør det forbudt med kinovisninger mellom klokka 6 og 13 på søndager. Nå kan det komme en endring.
– Vi har utredet dette spørsmålet ferdig, og det kan derfor forventes at regjeringen innen kort tid tar saken videre, skriver kulturminister Lubna Jaffery (Ap) i et svar til Stortinget.
Hun er blitt utfordret av Høyres Haagen Poppe, som lurer på hva som skjer med forbudet mot kino- og filmfremvisning før klokken 13 på søndager.
Politikere i flere partier har tatt til orde for å fjerne regelen, som mange mener framstår utdatert i dag.
Regjeringen har tidligere sagt at de utreder spørsmålet, men Poppe påpeker at utredningen nå har tatt 500 dager.
– Spørsmålsstiller er av den oppfattelse at dette forbudet kunne vært opphevet på en uke, skriver han i sitt spørsmål.
Kulturministeren avviser at det er så enkelt.
– Hensynet til rettssikkerheten forutsetter at lovarbeid gjennomgår grundige og kunnskapsbaserte prosesser, som hver for seg vil ta mer enn en uke, skriver hun.
Når kulturministeren nå varsler en snarlig avklaring, kommer hun også med et stikk tilbake til Høyre-representanten:
– Regjeringen vil dermed ha utvist betydelig mer handlekraft enn det Høyre i sin forrige periode på nærmere 3000 dager i regjering klarte å utrette når det gjelder denne regelen, skriver hun.
Raset på E6 Lene Mari Skjevik
Mest leste artikler:
Delta i debatten
Send oss ditt debattinnlegg, kronikk eller meningsytring. Alle innlegg må signeres med fullt navn og eventuell tittel. Husk å legge ved bilde av deg selv.
Har du tatt noen fine bilder i det siste?
Vi ønsker flere bilder fra våre lesere.