Ørjan Olsen, Spaltist Foto: Privat
Ørjan Olsen, Spaltist

Ørjan Olsen:

- Kanel, gresskar og 12 faner på telefonen

Ørjan Olsen er ny spaltist i Saltenposten. Her er hans første innlegg.

Publisert Sist oppdatert

Høsten er en fantastisk tid, bladene skifter farge, lukten endrer seg ute og det begynner å bli mørkere og mørkere om kvelden. I mitt hjem er også høsten tidspunktet hvor forbruket av kanel stiger enormt. Dere har sikkert sett det på amerikanske filmer; gresskarpai, søtpotetpai, pumpkinspice-latte og alle variasjoner av dette. Min påstand er at dette er det beste som har kommet fra USA noen gang.

Kort fortalt bruker amerikanerne gresskar- eller søtpotetpure på samme måte som vi bruker kulturmelk i eksempelvis krydderkaker. Paradokset er at mange ikke kan FORESTILLE seg at gresskar kan brukes i bakverk, dette til tross for at gulrotkake eksisterer, og at man tidvis blir lurt av det som viser seg å være multekrem. Bruker du myrbær med stein, kan du bruke gresskar.

En god gresskarpai inneholder alt som er usunt, i store mengder. Sammen med dette lager man den sagnomsuste «pumpkinspice» krydderblandingen, som egentlig minner om det vi har i krydderkaker.

Det hele er egentlig veldig enkelt, først må du skaffe et gresskar som ikke er dårlig, eventuelt søtpoteter. Du har ingen forutsetning for å bedømme om det er bra eller dårlig, så du gjetter egentlig. Du følger diverse oppskrifter på nett for å lage pureen.

Oppskriftene forvirrer deg, de sier forskjellige ting – ditt gresskar ser ikke ut som på bildet, og temperaturen på ovnen oppgis i fahrenheit og du må åpne en ny fane for å regne over hva det blir i celsius.

Puréen er ferdig, og du er fortsatt litt skeptisk, forståelig.

Deretter leter du fram paiforma du fikk i julegave for 10 år siden (den står alltid under serveringsfat du ikke bruker). Du lager paideigen, og det ser ut som den er mislykka helt til den plutselig ikke er det.

Nå kan du begynne på fyllet. Igjen må du ty til nettsider som oppgir måleenhetene i ounces, cups og andre enheter du ikke kan, du har nå to åpne faner. I tillegg MÅ du google om «bakingsoda» er bakepulver eller natron, dette er obligatorisk. Den tredje fanen er nå i aksjon. Det er kaos, det virker som dette ikke skal gå veien, men det lukter godt, til tross for at det ser ut som babymaten man kan kjøpe på glass.

Fyllet kommer opp i forma, den fjerde fanen må åpnes, for graden står selvsagt ikke i celsius. Oddsen er stor for at du har kommet borti en reklame i løpet av prosessen, og du har egentlig 12 faner åpne, fire av dem sier at du har vunnet en ny Iphone.

Nå har du egentlig panikk, oppskriften kommer med diffuse beskrivelser av hvordan den skal se ut når den er ferdig. Men du har aldri gjort det før, så den neste timen er stressende. Når den er ferdig fylles rommet av en fantastisk lukt av kanel og søthet. Du er fornøyd med egen innsats, men så skjer det. Du legger merke til siste linje. Avkjøl over natten. Ja, det stemmer, den skal stå helt i 24 timer før du smaker på den. Din bopel vil være fylt med en fantastisk lukt, lenge, og du må stå i det.

Men, etter det døgnet vil alt være verd det. År etter år vil paiforma komme fram fra skjul, du vil late som du kan bedømme om et gresskar er bra eller dårlig og fire til 12 faner vil være åpen på telefonen din. Kanelbudsjettet vil også øke litt sammen med strømprisene. Alt vil være verd det!

God høst!

Ørjan Olsen (38 ½ ) er utdannet lærer, tidvis musiker, glad i friluftsliv og polarhistorie. Samboer og bonusfar til to.

Powered by Labrador CMS