Hurra for frivillig deltid!

Jeg er så heldig å ha en fridag i uka, og har valgt å jobbe 80 prosent.

Og jeg synes jeg må skrive litt om dette fantastiske valget. Som også min mann har tatt, men han har fri hver fredag (den heldiggrisen). Og det er vel kanskje enda mer oppsiktsvekkende at en mann gjør det.

Jeg har jobbet deltid siden jeg begynte i Saltenposten for ti år siden, og har ikke angret en dag på det. De to eldste barna hadde den gang bare halv plass i barnehagen, og var mer hjemme og hos bestemor.

Jeg vet at det er flere som har valgt slik som meg (også her i Saltenposten), og som sier at «fridagen» bidrar til at kabalen i heimen går opp, at en får overskudd, er mindre syk, får hentet seg inn og ellers får litt tid for seg selv.

Jeg vet jo at mange eksperter (økonomiske) sier at det er lite lønnsomt å jobbe deltid med tanke på pensjon, det å få lån til hus kan være vanskelig, og om man plutselig skulle havne i en situasjon og bli ufør.
Men jeg lever her og nu, og vet intet om framtiden heldigvis.

Dessuten er vi heldig stilt økonomisk, har kontroll på forbruk, utgifter og lever ikke som grever eller konger.

Det er kanskje noen som lurer på hva en bruker en helt vanlig hverdag på. Er det ikke litt kjedelig kanskje?

Å, nei du. Jeg er mamma til tre i alderen seks til tretten, og disse skal opp og ut av huset om morgenen. De skal spise frokost og ha med seg matpakker.

Gjerne baker jeg brød etter at ungene er dratt på skole og i barnehagen. Jeg lager meg ordentlig kaffe, steker et egg og bruker god tid på frokosten. Jeg fyrer i ovnen og setter på en klesvask, to eller tre. Minstebarnet får også en roligere start på morgenen, og vi stresser ikke avgårde.

Er været strålende, blir det skitur, joggetur eller annen tur. Er været grått, er det vasking, støvsuging og rydding av hus og diverse male- og pussearbeid som foregår. Det er også deilig å bruke litt tid på fridags-middagen i form av en god kjøttsuppe, eller å sette en hvetedeig.

Hvis noen lurer på hva mannen min gjør på sin fridag så er stikkordene snekring/ totalrenovering av hus, ved, reparasjon av traktor, bil, skuter og middagslaging/baking av brød.

For øvrig så har jeg håndballtrening med søte og ivrige 10- og 11-åringer klokka tre hver torsdag i Valnesfjord skoles gymsal. Treninga må jo planlegges litt, og plutselig er nesten fridagen over. Lista er bestandig lang over planlagte gjøremål denne dagen, og det er sjelden jeg kommer igjennom den.

Likevel er jeg som regel fornøyd i kveldinga over det jeg fikk gjort.

Litt statistikk sier at to av fem kvinner jobber deltid, mens bare hver sjuende mann. Mellom 20-25 prosent av kvinnene ønsker dog å jobbe mer enn det de får, og det er selvsagt både synd og urettferdig at de ikke får.

De resterende ønsker altså å ha redusert arbeidsuke. Nå bør det nevnes at siden 1970-tallet, så har kvinners gjennomsnittlige arbeidstid økt jevnt og trutt. Det siste tiåret har dette innebåret en forskyvning fra kort deltid (1-19 timer i uka) mot lang deltid (mellom 20-36 timer).

Det er flere grunner til at damer ønsker å jobbe deltid, leser jeg i en tekst hentet fra arbeidslivet.no.

Omsorg for egne barn kommer høyt på lista, men også personlige og familiemessige grunner. Egen sykdom/uførhet har også en høy andel, samt andre grunner. Et fåtall oppgir at de ikke kunne få heltidsarbeid, at arbeidet er for krevende eller at det er skoler/studier som er årsaken.

En ting jeg ikke skjønte i min barndom eller ungdom, var hvor mye arbeid det innebærer å styre og stelle en heim og familie. Der er mye som skal fungere i ulike rom på ulike arenaer. Det er liksom en selvfølge at vi skal studere, få gode jobber, få barn, ha eget hus, trene, ta på oss verv, spise sunt, lage mat fra bunnen av og se strøken ut.

Det er ingen mattelærer som får det regnestykket til å gå opp.