Spøkelser på YouTube

I 2025 finnes det fortsatt folk som mener de har hatt nærkontakt med det hinsidige. Ikke fordi de har vært gjennom en livstruende operasjon, men fordi det banket i et vindu på Vensmoen sanatorium. Og det hele ble fanget på video.

I hvert fall hevder LaxTon, to svenske brødre med teknisk utstyr og overnaturlig interesse, at det gjorde det.

De har vært på besøk i Saltdal og laget en halvannen time lang dokumentar fra den gamle trebygningen, som en gang huset både tuberkulosepasienter og psykisk syke. Nå er det altså åsted for EVP-opptak (Electronic Voice Phenomena, for de uinnvidde), energimålinger og det som må kalles en moderne form for seanse.

Da jeg så denne videoen var klar, tenkte jeg at dette kunne bli riktig så fornøyelig. Endelig noe fra et sted man kjenner til, og som tross alt har en viss mørk historie bak seg. Men, som en ikketroende i spøkelsesverden, var det jo med en viss spenning om hva som kunne manifestere seg på video i det gamle og ikke så rent lite ærverdige lokalet.

For la oss være ærlige: Folk elsker en god spøkelseshistorie. Mange liker å bli litt skremt, i alle fall så lenge det er trygt. At det eksisterer et helt underholdningsunivers – med millioner av visninger på YouTube og egne TV-serier – basert på å jakte på skygger og knirk, sier kanskje mer om oss som art enn det gjør om det paranormale.

LaxTon har laget over 70 slike utredninger, og har til og med åpnet et «hemsøkt museum» i Borås. De er ikke alene om å gjøre butikk på det overnaturlige.

Folk vil bli lurt, bare spør Lilli Bendriss og Lisa Williams, som tross alt har blitt meget bemidlede på å hevde sin kompetanse med å hanskes med det overnaturlige.

At Vensmoen er valgt som åsted er kanskje ikke så rart. Det er et gammelt bygg med tung historie. Mennesker har lidd der, dødd der, og noen har kanskje også blitt friske. For mange lokale har det vært en viktig institusjon – og slike steder setter spor. Men mellom slitasjemerker og gamle røranlegg, er det lett å begynne å tolke ulyder som gjenferd og støvfnugg som ånder. Det skjer i hodet vårt, ikke nødvendigvis i rommet.

– Vi går alltid inn i våre utredninger med et åpent sinn, sier LaxTon i intervju med Saltenposten. – Vi vet at hver plass er unik, og forsøker å ikke ha forutinntatte meninger. Men med Vensmoens sterke rykte og historie, er det klart vi håpet på å oppleve noe.

Selvfølgelig gjør dere det. For hva er et spøkelsesjaktprogram uten spøkelser? Om det bare er stillhet, dryppende rør og litt støv, er det ikke mange som blir sittende og se i 90 minutter.

Men det var vel egentlig det vi endte opp med. Blinkende legeballer i gangene og plingplong-instrumenter man ikke ander hva er bidrar jo til litt mer spenning, men bevis på folk fra det hinsidige er det ikke.

Så er det så rart at alle disse programmene må skje i mørket og med en litt sånn skummel summing i bunnen av lydbildet. Er det lettere å se spøkelser i mørket enn i lyset?

– Vi kan aldri garantere at det er spøkelser, sier LaxTon, men de viser til «uforklarlige hendelser» og en bankelyd to etasjer opp. Det mest uhyggelige er kanskje ikke lydene, men hvor lett folk lar seg rive med.

Og i en tid hvor kunstig intelligens og vitenskap kan forklare det meste, er det kanskje menneskelig å håpe at noe fortsatt unndrar seg forklaringen. Spøkelser, for eksempel. Eller i det minste en liten rystelse i gulvet som ikke kan tilskrives vind eller VVS.

Hvis Vensmoen virkelig er hjemsøkt, så er det i så fall av vår egen fantasi. Den har alltid hatt en forkjærlighet for gamle hus og mørke ganger. Og for det uuttalte håpet om at døden ikke er slutten – bare begynnelsen på en ny episode.

Helst i en svensk serie på Youtube med to brødre som trygler deg om å slå på vasken eller dra i en stol.