Knefall for Russland

Saltenposten er jevnlig i dialogmøter med politiet, hvor vi utveksler tanker og opplevelser av vår felles hverdag på jobb. De i sin rolle som den forlengende armen til den utøvende statsmakt, og vi som rapporterer om den.

Det er samtaler om alt fra det hverdagslige, til det større bildet. Det siste møtet var så godt som i sin helhet avsatt til å snakke om den daglige trusselen som politiet i Nordland møter fra russiske interesser som ønkser å påvirke og infiltrere det norske samfunnet.

Det kan oppleves som lett absurd å være kommet i en slik situasjon, for enn så lenge virker den konfilkten som har sitt opphav i Russlands invasjon av Ukraina, som noe som er langt unna den trygge delen av verden vi mener vi bor i.

Men i tråd med god gammeldags naivitet, er det reelle bildet noe helt annet. Det er utallige måter vi utsettes for både infiltrering og propaganda, som har sin opprinnelse hos vår nabo i øst. Noe av det er åpenbart, som de som er avslørt som spioner på norsk jord, men også de små ting som drypper gjennom vår hverdag.

Det kan være som målrettede innlegg på nett, og "turister" som oppholder seg nært installasjoner som de ikke har noe å gjøre med. Det første krever en innsats fra oss som mottakere å gjennomskue, og det andre krever store ressurser fra myndighetene å gjennomgå og utrede.

Det er ingen tvil om at det er en mektig makt som prøver å påvirke oss som samfunn, og sjelden har det vært mer åpenbart enn i saken om det nye partiet FOR - Fred og Rettferdighet.

At de er kjøpt og betalt av midler med åpenbare russiske interesser er hevet over enhver tvil, men den sannheten de klamrer seg til er skremmende feil.

Som Ine Eriksen Søreide sier det helt korrekt, det er én part som kan avslutte denne krigen når som helst, og det er den som invaderte et selvstendig land uten provokasjon.