- Et alvorlig signal som må tas seriøst

Det er torsdag morgen og jeg hører på nyhetene på NRK radio at regjeringen setter ned en såkalt lesekommisjon som skal bidra til å løfte barn og unges leseferdigheter og leselyst.

Planen er at de skal komme med klare anbefalinger om hvordan det bør jobbes med lesing i barnehager og skoler. Dette skal de levere til Kunnskapsdepartementet før 2026 er over.

Bakgrunnen for dette er at mange undersøkelser viser at barn og unge i Norge ikke er like gode til å lese som tidligere. Dessuten har leselysten gått ned. Det har vært satt inn en del tiltak allerede, som ekstraordinære bevilgninger til blant annet flere fysiske skolebøker og satsing på skolebibliotek.

Regjeringen vil bruke én milliard kroner ekstra på et nasjonalt leseløft de neste fire årene.

- Å kunne lese godt er helt avgjørende for å kunne leve gode og meningsfulle liv. Når vi over tid ser en tydelig nedgang i både leseferdigheter og leselyst, er det et alvorlig signal som vi må ta på største alvor, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding.

I innslaget på morgenens nyhetssending er noen 4. klassinger intervjuet. De kommer med flere forslag til hvordan man kan bli flinkere til å lese: "les ting man liker", "begynn med små tegneserier" eller "hør på lydbok".

Jeg synes det er flott at det jobbes med tiltak for å få opp leseferdighetene og leselysten. Jeg håper det gir resultater etter hvert.

Slik jeg forstår det, er rådene rettet mot skoler og barnehager, men den oppvoksende slekt tilbringer ikke bare tid der. De er også hjemme, og hva skjer med lesingen da?

Jeg gjetter på at det blir noe lesing som en del av leksearbeidet - hvis de har lekser. Kanskje noen blir lest for, men det er slett ingen selvfølge.

Kanskje er det ingen tradisjon for høytlesing i familien. Kanskje har barna foreldre som ikke er interessert i bøker, eller for den saks skyld har et anstrengt forhold til å lese?

Når jeg tenker tilbake på min egen oppvekst, skjønner jeg at jeg var ganske heldig med tanke på å få et godt grunnlag når det gjelder lesing. I alle fall ser jeg slik på det selv. Både foreldre og besteforeldre har lest for meg, både om mormor og de åtte ungene, om tante grønn, tante brun og tante fiolett, om Anne fra Bjørkely og Ronja Røverdatter.

Jeg var neppe særlig gammel da jeg begynte å få bøker fra "Bokklubbens barn". Mange av bøkene har jeg ennå, noen tydeligvis mer brukt enn andre - ikke minst fordi mine egne barn har lest dem eller blitt lest for.

I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet står det at anbefalingene fra lesekommisjonen også skal beskrive hvordan barnehager og skoler kan involvere foreldre og foresatte i arbeidet med lesing. Det gleder meg.

- Å få flere barn og unge til å lese er ikke et ansvar vi bare kan overlate til barnehagen eller skolen. Her må vi foreldre også bidra. Mange synes sikkert det er vanskelig å vite hva som fungerer best. Får vi konkrete råd, vil det være en stor fordel for oss foreldre, sier Nordtun.

Den største forskjellen fra min oppvekst til nå mener jeg er tilgangen på skjerm. Ingen tvil om at bøker konkurrerer med SoMe, videoer og spill. Kanskje kan en liten lesestund være et fint avbrekk og et skjermfritt alternativ?

Her handler det nok både om tilgang på bøker og en bevissthet rundt hvor viktig det er å kunne lese.

Har du lest disse synspunktene?

- Et innbitt oppgjør mellom to stabeiser!

Bli med på laget du og!