Too Far Gone spiller på Rognan: Vi trives veldig godt nordpå

Saltenposten møter gjengen på hotellet hvor de er nettopp ferdig med lunsjen. Bandet skiller seg ut ved et av bordene, og dermed lett å finne. En av dem har en kledelig hvit hatt. Det er Kjell Karlsen som spiller steelgitar.

Sommeren er en travel sesong for country-bandet. Forrige helg spilte de for mange tusen publikummere på Vinstra og neste torsdag venter Seljord countryfestival som også trekker mange tusen og pågår i fire dager. Men i kveld er det Rognan som gjelder - og forhåpentlig masse glade folk framfor scenen.

Gjestfrihet

- Vi trives veldig godt i de tre nordligste fylkene. Vi blir alltid veldig godt tatt i mot, både av arrangør og publikum, konstaterer Børge Rømma.

De husker godt at de ble godt ivaretatt da de skulle til Rognan i 2006 og fikk servering i bilen som de ble hentet med på flyplassen i Bodø. Fly tok de også i morges, for noen egen turnébuss har ikke guttene.

At nordlendinger og trøndere går godt i lag er en kjent sak. Bandet hadde 25- årsjubileum i fjor, så hvordan er egentlig formen?

- Elendig, svarer Ola kontant, før han bryter ut i en hjertelig latter, og de andre følger på.

- Betyr alt

Låtskriver og gitarist Ola Buan Øien er en av de tre som har vært med fra starten i 1993. De andre to er Anders Stenså og Kåre Andreas Lund.

Noen år tilbake i "storhetsdagene" var bandet mye mer på farten året rundt, mens nå er det festivaler i sommerhalvåret som gjelder. Og det er kun vokalisten som er heltidsmusiker. Siden oppstarten er det altså blitt ni album. Og den mest kjente låta er uten tvil "Zetor'n". Det får allsangen fram overalt de spiller.

- Hva betyr den låta for Too Far Gone?

- Den betyr egentlig alt. Den ga oss starten, og låta lever sitt eget liv i dag, sier Ola.

Bygd og by

Men bandet har altså flere låter som publikum synger lett med. Og ikke minst er lett å danse med til. "Bæst i tæst", "Kainn æ få lov", "Ælsk dæ vilt", eksempelvis . Og så den vakre og lavmælte "Reis av sted" er fin da.

Samtalen går lett og det er godt å snakke med trøndere igjen.

- Er dere mest et bygdeband?

- Vi spiller i bygd og by, så det varierer og i hele landet fra Alta til Haugesund. Norges byer er ikke så store uansett, svarer Ola.

Neste generasjon

At det har så mange spillejobber takker de manageren sin Per Evjen. Evjen er også med bandet til Rognan.

Bandet har trofaste fans som har fulgt dem hele veien, og de synes det er "frøktelig artig at også 16- og 17-åringer også nå lærer seg sangene og synger med på konsertene.

Om det kommer flere album får jeg ikke noe klart svar på. Men nye låter som slippes en og en kan det bli, sier vokalisten.

Omtaler på nett forsikrer at bandet er godt festband med godt humør på scenen.

- Hvordan har dere klart å ta vare på spillegleden da?

- Spilleglede? Nei, det har vi ikke, spøker Ola igjen, før han fortsetter i en seriøs tone.

- Vi trives godt i lag, og det er en fin gjeng å reise med, ta en kopp kaffe og prate med, og dette sosiale felleskapet vi har gjenspeiler seg på scenen.

Vi er forlatt hotellet for å knipse noen bilder nede ved bryggene. Og her får også bandet tilbud om en båttur på fjorden.
Det var den nordnorske gjestfriheten da...

Utenfor Boyhekken er scenen kommet opp og drikkevarene kjøres fram til baren. Rognan er klar for fest.