Snart kan dekkene som Pekka kjører med, være forbudt på norske veier

Det er litt som å sitte inni en fryseboks de første kilometerne på tur mot Saltdal. Rattet er som en isklump, men tanken er full og rutene skrapet for snø og frost. Kaffen i stålkoppen blir raskt lunken, selv om varmeapparatet står på fullt. Ferden går mot Junkerdal tollstasjon.

Vegvesenet skal avholde en av sine mange kjøretøykontroller ved tollstasjonen denne kalde vinterdagen.

En av ti lastebiler og semitrailere viser seg ikke å ha ting på stell når de passerer nordnorske grenseoverganger. Da er det først dekkene som får gjennomgå. Men også kjøretøyenes konstruksjon har mye å si for hvordan de kommer seg fram på vinterføret.
Utenlandske vogntog er overrepresentert på bergingsstatistikkene. De setter seg mye oftere fast og skaper trafikkproblemer. Junkerdalsura og stigningen opp mot Setså er typiske steder som bilberginga må rykke ut til.

Åtte minusgrader viser temperaturmåleren. I Setsåbakken har et vogntog akkurat kommet seg løs. På tur mot Rognan faller temperaturen. Jeg rekker å velsigne setevarmen før jeg ser en politibil stå midt på E6 ved den sørlige innkjøringa til Rognan. Slakker ned, kjører inn til siden og tvinger kroppen ut i kulda med kamera i handa.

En semitrailer blokkerer krysset, etter et sammenstøt med en personbil. Traileren er fra Estland. Sjåføren mister lappen. Utenfor den kollisjonsskadde bilen står to kvinner, som snart får hjelp av ambulansepersonell. De har vært heldige.

Denne gangen er det ikke dårlige dekk som fører til at sjåføren mister kontrollen over kjøretøyet. Han har alt på stell, men foretar en feilvurdering og kjører forbi personbilen i et felt hvor det er ulovlig. Vegvesenets folk er på stedet og bistår politiet i situasjonen.
Saken fortsetter under bildet.

Deretter kan de to kontrollørene i gule vester, Bjørn-Terje Antonsen og Terje Bentsen, sette kursen opp mot Graddis og tollstasjonen ved grensen.

På Storjord står vogntogene på rekke og rad, norske og utenlandske. Noen sjåfører må overholde hviletid, andre tar en matbit. Blant dem finner vi Gintauts Libiks fra Latvia. Han forteller at han har kjørt i ett års tid på norske veier, og synes det er utfordrende.

- Det er glatt, selv om jeg har gode dekk. Men det er gamle veier og dårlig standard, sier han og viser til alle kurvene som er typisk for veier i utkantstrøk.

I hengeren har han digre huselementer. Og han kommer til å fortsette å kjøre bil i Norge, til tross for alle svingene.

- Det er fint også. Det er jo ekte vinter her, smiler sjåføren.

Ura er fri for vogntog denne januar-formiddagen, og ferden opp fjellsida går lett med firehjulsdrift. Men som alltid går det et grøss gjennom meg der veien er som smalest og stupet som brattest.

Kun en hjullaster og et par tjenestebiler står parkert utenfor tollstasjonen. Ellers er det meste hvitt så langt øyet kan se. Tollbetjentene har et rolig øyeblikk.

Saken fortsetter under bildet.

- Det går i rykk og napp, forklarer seksjonssjef Einar Bødker, og serverer kaffe i pappkrus mens et lett snøkov leker seg utenfor vinduet.

De fleste som kjører over grensen ved Junkerdal, er norske biler på retur uten last, ifølge tollsjefen. Det er likevel en sterk økning i antall utenlandske trailere over grensen, totalt sett.

Rundt 70 prosent av godset ble i 2017 kjørt over grensen i utenlandske biler, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Alle vogntog med last må innom tollstasjonen for å vise eksportklarering. De siste dagene har det også vært et særlig fokus på dekkdimensjon, mønsterdybde, kjettinger og akslinger.

Ifølge Vegvesen-kontrollør Jack Stemland er det ikke lenger det tekniske som er det største problemet.

- Det er mye som har skjedd i Øst-Europa de siste årene. Nye biler og nytt utstyr gjør at det ikke er så mye å sette fingeren på. Det er gjerne kjøretøy-kombinasjonen som utgjør problemet, forklarer han.

Saken fortsetter under bildet.

Men fortsatt kommer de over mange blankskurte dekk. Noe som kan få fatale konsekvenser hvis ikke kjettingene kommer på.

Etter siste tids hendelser, spesielt ulykken i Troms, der et utenlandsk vogntog 8. januar krasjet inn i bilen til 22 år gamle Charlie Lind med alvorlige konsekvenser, har fylkesrådene i nord samlet seg om et krav. De mener man ikke kan akseptere å vente på nye krav til utenlandske trailersjåfører.

- Tungtransporten langs nordnorske veier har økt kraftig, og vil fortsette å øke. Blant annet fordi landsdelen produserer stadig større verdier for landet. I dag må dette transporteres på nordnorske vinterveier med nordnorsk vinterføre, skriver fylkesrådene i brevet til samferdselsminister Jon Georg Dale.

Forrige uke ga ministeren beskjed til Veidirektoratet om å skjerpe kravene til vinterdekk for tunge kjøretøy. Dale vil ha farlige vogntog bort fra norske veier så raskt som mulig. Han har også bedt Statens vegvesen om å styrke grensekontrollene.

Derfor har det vært ei hektisk uke ved nordnorske stasjoner. I Kivilompolo, på grensen mellom Finland og Norge, fant kontrollørene avvik på rundt halvparten av kjøretøyene, mens det ellers ble funnet feil i 10 til 20 prosent av tilfellene ved stasjonene i nord.

- Etter ulykka i Troms har det vært mye fokus på dekk, og det viser seg at det ofte er svikt i dekkutrustning på henger, at dekkmønsteret er for dårlig, sier Jack Stemland i Statens vegvesen.

Stemland har gått av jobb etter den travle økta, og Bjørn-Terje Antonsen og Terje Bentsen stepper inn og skal utføre kontrollene denne dagen. Dette med å kontrollere vogntog og trailere er ikke hverdagskost for dem.

Mens Bjørn-Terje jobber mest med utekontroll av lette kjøretøy, driver Terje med verkstedtilsyn. De er spente på hva resten av dagen skal bringe, etter en ganske dramatisk start.

- Det startet med en ulykke, men heldigvis gikk det bra denne gangen, sier de.
Saken fortsetter under bildet.

Snøfokket utenfor ruta har roet seg helt. En semitrailer med en diger tank kommer rullende inn. Sjåføren, en finne ved navn Pekka Koskinen, kommer inn med tresko på beina og eksportpapirer i handa.

Lasten, 32 tonn med talkum, blir klarert. Så er det bilen, en 50 tonns tanksemitrailer, som skal sjekkes. Terje og Bjørn-Terje går på hver sin side av hengeren og kontrollerer de seks bakre dekkene.

- Dette er sommerdekk. Du kan ikke kjøre videre med disse, sier Terje, og peker på den svarte, glatte overflata.

Bortsett fra et par langsgående striper som skal drenere vann, det som Terje kaller et rent rullemønster, er det ingen ting å se bortsett fra glattskurt gummi.

Dekkene er, utrolig nok, lovlige etter kravet, siden de er merket med bokstavene M+S. Men Terje og kollega Bjørn-Terje måler mønsterdybden til å være under fem millimeter, som er grensen for hva som er tillatt i Norge.

Finnen får kjøreforbud, og er tydelig hissig.
Saken fortsetter under bildet.

- Michelin. This is Michelin, forklarer Pekka.

Man kan liksom ikke glemme Pekka etter å ha møtt ham. Navnet hans er klistret opp i vinduene på trekkvogna. Han er stolt av bilen, en solid treaksling.

Dette er ikke blant de ustabile trekkvognene som har kun to akslinger, og som har en tendens til å stoppe opp på flat mark hvis det er glatt.

Her i landet er det ikke vanlig å se en norskregistrert trekkvogn med to akslinger. De fleste norske sjåfører velger treakslede løsninger, mye på grunn av vektfordeling og framkommelighet. Med en ekstra aksel som kan løftes opp, er det også mulig å overføre vekt der det er nødvendig, ifølge Norges lastebileierforbund.
Siden 2013 har Regjeringen gjennomført en rekke tiltak mot dårlig skodde vogntog. I tillegg til økte kontroller skal Vegvesenet også undersøke bremser, kjettinger og dekk, og om kjøretøyet er egnet på vinterføre. Samarbeidet mellom etatene er styrket, og nå har også Tollmyndighetene fått delegert myndighet til å kontrollere vinterdekk.

Pekka forteller at han liker å kjøre, selv om de norske vinterveiene har sine utfordringer. Vinterdekkene på trekkvogna har det velkjente «alpesymbolet» og påskriften «Three Peak Mountain Snow Flake».

Det er denne typen dekk myndighetene nå ønsker som standard.

Saken fortsetter under bildet.

Hvis han skal få lov til å kjøre videre, må Pekka legge på kjettinger på de bakre dekkene. Han er ikke spesielt blid over å få den beskjeden.

Han blir deretter oppfordret til å få på seg varmt tøy og gå ut for å gjøre jobben.

- Jeg kjører over her ukentlig, med samme trekkvogn, men med ulike hengere, forklarer han.

Dermed vet han aldri hvilke dekk han får på hengerne han kjører. Kun én gang tidligere har Pekka blitt bedt om å legge om til kjettinger. Det var i mildværsperioden i starten av året, da det var is overalt.

Selv om han er uenig i avgjørelsen, går Pekka i gang med å plassere kjettinger på to av de bakerste hjulene. Han har fått på seg varme klær, og har beholdt humøret selv om han får en uventet oppgave ute i kulda. Og han må plages en stund. Den ene kjettingen er for stor.

Men Pekka er ikke blant sjåførene som stiller seg opp for å google framgangsmåten. Noe mange faktisk gjør, og det etter at de har havnet i uføret. Kjapt og rutinert utfører han jobben.

- You are a handy man, sier Terje til finnen, før han og kollega Bjørn-Terje kommer med en siste vennlig oppfordring;

- Kjør forsiktig!

Det er ingen trailere å finne på tvers på tur ned Junkerdalsura.

Kilder:

Norsk lastebileierforbund, Samferdselsdepartementet, itromso.no, Statistisk sentralbyrå, Tollvesenet, Statens vegvesen