BUNNLØS ENERGIBUNT. André Kristoffersen og fruen har omtrent 200 geiter, ti høner, ni hester, en katt og to hunder. I tillegg stiller de opp som beredskapshjem og gården er åpen ukentlig for folk i arbeidstrening, psykisk og fysisk utviklingshemmede og som aktivitetstilbud. Kristoffersen er også selger, ivrig lokalmatprodusent og skytter. Foto: Victoria Finstad
BUNNLØS ENERGIBUNT. André Kristoffersen og fruen har omtrent 200 geiter, ti høner, ni hester, en katt og to hunder. I tillegg stiller de opp som beredskapshjem og gården er åpen ukentlig for folk i arbeidstrening, psykisk og fysisk utviklingshemmede og som aktivitetstilbud. Kristoffersen er også selger, ivrig lokalmatprodusent og skytter.

Portrettet:

Optimisten, definisjonen på en altmulig-mann og en energibunt i seg selv

Bonde og altmulig-mann André Kristoffersen (49) gleder seg til å reise til Arizona for å oppfylle cowboy-drømmen.

Publisert Sist oppdatert

Selvportrettet

Hva opptar deg akkurat nå?

- Jeg har jo så mye rart jeg tenker på. Det som opptar meg er helheten i alt jeg holder på med og familien min. Beiarmat, «Inn på tunet», vi er beredskapshjem, barna som er ferdige på skolen, geitene, som jeg flyttet på setra for to dager siden, gården og alt.

Hvordan vil du beskrive deg selv som person?

- Energisk. Nei, jeg vet ikke, man kan jo ikke beskrive seg selv! Nysgjerrig. På alt som skjer.

Hva liker du best og minst med Beiarn?

- Det er at det er et trygt og godt samfunn med plass for å utvikle seg forskjellig. En trygg plass å bo, gode oppvekstforhold for barna. Det e jo ubeskrivelig. Generelt er alle beiarværingene hyggelige. Er det virkelig noe man ikke liker med Beiarn?

Hva engasjerer deg?

- Samfunnet rundt meg engasjer meg, og det å prøve å få til noe i det samfunnet. Både i forbindelse med næring og å klare å få til et levende samfunn.

Hvordan fyller du opp energilagrene?

- Da drar jeg til Nygårdsjøen, hvor jeg drar på havet og fisker, besøker venner som bor der og besøker familien til Lill. Eller kjører på skytterstevner. To av barna skyter, og jeg skyter litte grann, for Beiarn skytterlag. Så har vi som regel en batteriladetur til en eller annen kanariholme.

Hva er det beste du får servert til middag?

- Det e i alle fall ikke møsbrømlefse. Boknafisk eller grillet tørrfisk. Og kje-kjøtt. Jeg er enormt glad i mat.

Hva gir deg mest med «Inn på tunet»?

- Å arbeide med folk. Det å få lov til å arbeide med folk. Å ta med folk inn på gården og la dem få holde på med dyr. Det er veldig givende.

Hva bruker du mest tid på?

- Jeg bruker nok mest tid på «Inn på tunet» nå, ja. Og Beiarmat. Livet mitt er jo en kombinasjon av å gjøre mange ting samtidig, det har det bestandig vært. Jeg har noe som ruller hele tiden, så det blir litt feil å nevne bare én. Mye av det jeg holder på med er livsstilen min. Hvis jeg skulle sett på det som isolerte jobber, så hadde det ikke kommet til fungere.

Hva gjør du om du vinner storgevinsten i Lotto?

- Da tror jeg ikke det blir så store forskjeller. Jeg ville nok ha investert en del av pengene lokalt, for eksempel i Arena Beiarn for å få det realisert. Og i Beiarmat.

Hvilket osteprodukt foretrekker du blant deres egne?

- Det e langtidslagret Beiarværing, 6-8 måneder gammel. Vi har kalt den for «Beiarværing». Det er en modnet ost, som har modnet over seks måneder. Det er helt klart favoritten. Det er den vi skal til VM med i høst.

Hvor ville du dratt med en tidsmaskin?

- Jeg tror nok jeg hadde kommet til å være cowboy. Det har jeg mange ganger tenkt på.

Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Akkurat nå gleder jeg meg egentlig til å få begge barna hjem fra skolen og starte på sommersyslene. Men også en tur til Arizona på høsten i 2019, hvor jeg skal være cowboy i ei uke. Det gleder jeg meg til.

Hva gir det familien din å være beredskapshjem?

- Det gir altså enormt mye tilbake. Det å få lov til å være der når noen trenger det mest er helt ubeskrivelig. Det å få lov å prøve å hjelpe et menneske i den situasjonen er antakelig noe av det fineste man kan gi et menneske. Det gir veldig mye tilbake til oss som holder på med det.

Hva er det vanskeligste med å produsere ost?

- Det er egentlig å bli en god nok håndverker. Å greie å repetere, gjøre den samme jobben om igjen. Det er et levende produkt. Melken er stabil, men den er ikke lik hver gang. Og kunden ønsker et så likt produkt som mulig. Så det vanskeligste er å klare å se forskjellene og sammenhengen fra gang til gang når du yster.

Hvordan får du tid til alt?

- Jeg har et enormt godt nettverk rundt meg. I foreldrene mine, kjerringa mi, en ansatt som jobber på gården hos oss. De folkene rundt meg gjør det til at jeg rekker over det jeg gjør. Gården driver jeg med kjerringa, osten har jeg med Jørgen Storhaug, jobben som selger gjør jeg sammen med resten i Arctic Mustard. Og så dreier det seg om ikke å kjenne på hvor mye jobb det er, men å finne lysten til å jobbe videre.

Powered by Labrador CMS