Nyttig teambuilding for Sprint-jentene i Sulis-fjellet

SULITJELMA/FAUSKE: Hannah Lund, Annemarte Lande Moen og Janne Høgseth møter Saltenposten på trening på Fauske stadion noen dager etter utflukten.

- Vi fikk beskjed om å møte på stadion på fredag klokka 16 og fikk ei pakkeliste. Der sto det sove-
pose, liggeunderlag... sånne turting. Tenkte at det skulle bli telttur, tenkte kanskje Sulis, sier de.

Så ble de kjørt i biler oppover mot Sulis.

Fikk oppgaver

I Sulis gikk turen fra kirken og oppover veien til fjells. Det var konkurransee om å komme først opp til en målstrek.

- Sekkene ble lagt på en henger og kjørt opp. Lag ble delt inn, Vi fikk ei bøtte med tråd, kniv og fire bananer, ler de.

På turen oppover var det oppgaver som skulle løses, blant annet spikke pil og bue.

- Min ble ikke bra, flirer Hannah.

- Jeg og Annemarte var på lag med Mari som hadde gjort dette mange ganger før så vi var heldige, sier Janne fornøyd.

- Jeg var fornøyd med min helt til jeg så den de hadde, sier Hannah videre.

Flere konkurranser

De installerte seg i hytte, før det ble konkurranser ute. Løping opp fjellsider for å hente stein og bygge varder - med snøball på toppen!

I tillegg var det quiz og andre konkurranser.

Lørdag morgen ble de vekket med beskjed om å stille opp uten om
fem minutter - i beste Kompani Lauritzen-stil.

- Det tar vanligvis ganske mye mer enn fem minutter fra jeg våkner til jeg er klar, flirer Hannah,. men synes det var greit siden alle måtte det samme.

- Ble bedre kjent

- Jeg tror dette har effekt på gruppa vår. Alle var superfornøyde og dette gjør noe med oss. Dette tror jeg vi hadde veldig godt av, og håper på mer slikt. Dte vil være positivt. Man blir bedre kjent med hverandre og på en annen måte, sier de tre.

Trener Marius Fredriksen er også fornøyd med opplegget oog gjennomføringen.

- Man merker at det hjalp på ganske fort. Vi har naturlig nok noen grupper i laget. Det er naturlig og ikke noe galt i det. Vi har spillere fra 14-20 år, og her prøvde vi å bryte opp gruppene litt, sier han.

- Vi ville at det skulle være ordentlig opplegg. Det skulle være fysisk hardt og de skulle ikke vite hva de gikk til, og gjerne grue seg litt. Men det skulle også være koselig, fortsetter han.

Kompani Fredriksen

- Jeg tror vi fikk godt utbytte av det. Det er en enda mer sammensveiset gjeng nå. Det er givende å se at de likte det. Trodde det skulle bli litt klaging, men det var null, sier han fornøyd.

- Er du inspirert av Kompani Lauritzen?

- Ja, helt klart. Jeg hadde ikke lyst til å kalle det Kompani Fredriksen, men det ligner vel litt, flirer Marius.