Norsk matproduksjon gir trygghet og beredskap

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

Det er ikke til å tro at Høyre kritiserer dagens regjering for å bruke penger på jordbruket. Putins meningsløse krig er forferdelig for folket i Ukraina og helt i strid mot folkeretten. Måten det Ukrainske forsvaret og folket har kjempet mot den russiske invasjonen har imponert verden, og antakelig sjokkert Putin.

Ukrainerne kjemper fortsatt for sitt land, og for demokratiet i Europa. Mange er drevet på flukt, og Russland blokade av havner langs Svartehavet struper eksporten av korn fra Ukraina. I tillegg til de akutte krisene en krig fører med seg, er en bivirkning av krigen at verden fjerner seg fra FNs bærekraftmål nr. 2 – å utrydde sult. Krig i Ukraina, i verdens kornkammer, er alvorlig, særlig for fattige mennesker og mennesker i utsatte situasjoner.

Krigen er også et varsko som viser hvor viktig det er å ta matsikkerhet på alvor. Nasjonal produksjon av jordbruksmat er viktig for å oppnå matsikkerhet og for å fremme et bærekraftig landbruk. Trygghet for egen matforsyning betyr at vi i Norge må øke sjølforsyningsgraden av jordbruksmat. Det betyr at vi må bevise for både dagens og framtidas matprodusenter at det lønner seg å drive jorda.

Mer lokalmat er et av tiltakene for å nå FNs bærekraftmål. Senterpartiet har lenge hatt som mål å øke sjølforsyninga til 50 prosent innen kort tid, korrigert for importert kraftfôrråvare. Sjølforsyningsgraden ligger i dag under 40 prosent og situasjonen i landbruket er vanskelig. Inntektene er for lave og kostnadene har galoppert, men årets landbruksoppgjør varsler en ny vår for matsikkerhet og beredskap. Årets jordbruksavtale er større enn oppgjøret etter opptrappingsvedtaket i 1975 – målt i 2022-kroner.

Inntektsveksten i 2023 er 64.000 kroner per årsverk, der 40.000 kroner er starten på å tette inntektsgapet. Samla sum er på litt over 10,9 milliarder kroner i økt inntektspotensial sammenlikna med 2022 før jordbruksoppgjøret. Tallgrunnlaget for jordbruksavtalen skal gjennomgås, og forskjellene mellom inntekt i landbruket og i andre grupper skal utjevnes.

Det er viktig at det dyrkes matkorn i Norge, og at vi utnytter de store grasressursene, eng og beite. Beite i utmark har en viktig plass i framtidas matproduksjon. Bruk av beite er sirkulærøkonomi på sitt beste. Det er også bra for dyrevelferden. Vårt mål om økt norsk matproduksjon er viktigere i dag enn den har vært på flere tiår. Derfor er det ikke til å tro at Høyre kritiserer dagens regjering for pengebruken i den avtalen som er forhandlet fram mellom staten, Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget.

Regjeringsskiftet i høst var nødvendig for vår mattrygghet og inntektene i jordbruket. Å sikre egen matproduksjon gir oss mulighet til å stå solidarisk sammen om FNs viktige bærekraftmål nr. 2 – å utrydde sulten.