- Barnevernet har godkjent ADHD-medisinering av barnet mitt uten at jeg har blitt spurt, og og jeg har heller ikke fått informasjon etter at jeg oppdaget det. Jeg er bekymret for barnet mitt, sier moren til Saltenposten.
Av hensyn til barnet og seg selv ønsker hun å være anonym. Barnevernet kommenterer ikke enkeltsaker, og har ikke hatt tid til å svare på generelle spørsmål, men sier de vil svare i neste uke.
Skulle møte mor
På nyåret fant moren ut at barnet, som er i barneskolealder, hadde påbegynt medisinering uten hennes samtykke. Hun hadde heller ikke fått beskjed om at barnet skulle utredes for en ADHD-diagnose.
Mor har foreldreansvar for barnet, men har ikke hatt den daglige omsorgen siden 2016. I dokumenter Saltenposten har sett, kommer det fram at barnevernet selv mente at mor burde involveres i prosessen med medisinering:
"Vi enes om at vi kaller inn mor til samtale..." og videre står det at de kan gå videre med medisinering dersom foreldrenes ikke samtykker.
Men mor ble aldri involvert.
- Jeg burde vært tatt med på vurderinger hele veien, sier hun.
Grunn til å reagere
Kvinnens advokat, Johannes Wegner Mæland i advokatfirmaet Klomsæt, Mæland & Co, reagerer på at mor ikke er involvert.
- Juridisk sett har de en viss adgang til å sette i gang medisinering, men ikke uten å ta det opp med foreldrene først. Selv om barnevernet formelt har tatt over den daglige omsorgen, vil jeg si det er problematisk at de medisinerer uten samtykke fra mor, sier Mæland.
Det at mor er sterkt imot medisinering, gjør ikke saken bedre, mener advokaten.
- Det er en uheldig framgangsmåte når ikke mor blir tatt med i debatten, sier Mæland, som har representert kvinnen i mange år og kjenner henne godt.
Ikke bra
Mor mener det er uheldig for barnet å bli satt på sentralstimulerende medisiner, og at det bør tilrettelegges på andre måter for å hjelpe barnet.
- Jeg syns det er helt forferdelig. Bivirkningslista er lang og inkluderer mulighet for å havne i psykose, sier moren.
- Jeg tror ikke noen foreldre ville synes det var okay om ungen sin ble medisinert, uten å vite noe om det og uten mulighet til å påvirke beslutningen.
Hun har registrert at barnet spiser dårligere på dagtid etter at medisineringen startet, og at barnet angivelig ofte spiller tv-spill utover natta.
Savner begrunnelse
- Det skal ikke være enklest mulig for dem rundt barnet. Det skal tilrettelegges for at barnet skal ha det best mulig uten medisin, sier moren.
Advokat Mæland sier kvinnen har rett til å ha et ord med i laget., og ser en mulig årsak til at hun ikke har blitt inkludert:
- Det kan virke som om barnevernet har holdt mor utenfor fordi de har vært klar over hennes holdning til medisinering.
- Om temaet ikke skulle innom foreldrene hadde jeg som et minimum forventet at de hadde en rapport som sa at de hadde vurdert det slik at mor ikke skal få et ord med i laget, sier Mæland.
Medisin er neste steg
Barnet er satt på medisin etter enighet mellom barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og fosterhjemmet. Årsaken er ifølge dokumenter Saltenposten har sett, at barnet har utfordringer med adferd og påkobling i skolesammenheng, samt at det kreves mye tilrettelegging og leksehjelp i fosterhjemmet.
"Får ikke med seg noe info. Alle er enige om at medisin er neste steg.", står det i et av dokumentene.
Ifølge mor har fosterhjemmet vært en pådriverne for medisinering, og hun undrer seg over om det har vært avgjørende. Hun har selv vært med på utredning av barnet, og den gang jobbet hun sammen med BUP og PPT for å tilrettelegge på skolen for barnet, og ikke medisinere.
- Det har ikke noe å si om barnevernet og fosterfamilie har drøftet og konkludert sammen, det er imot BUPs opprinnelige anbefaling. Jeg syns det er helt sykt, sier mor.
Uopprettelige valg
I dokumentene Saltenposten har sett står det at barnet bruker medisin i helgene, men da tar den senere på dagen: "..han spiller og alle er fornøyde."
- Det virker som at det medisineres for at de rundt barnet skal være fornøyd. Hva vil det gjøre med selvbildet hans etter hvert, spør mor.
Hun mener det de nå gjør vil påvirke gutten resten av livet.
- De skriver at barnet selv ønsker å ta medisin, men hva vet et barn om det? De tar uopprettelige valg for barnet nå, og måten det gjøres på er umenneskelig mot oss som er rundt og bryr seg.
Nektes innsyn
Hun mener hun ikke gis mulighet til å følge med på barnets utvikling, fordi barnevernstjenesten nekter henne innsyn i møtereferater og andre saksdokumenter knyttet til barnet.
- Jeg har krav på innsyn i alt av papirer, og det har jeg bedt om, men ikke fått, sier kvinnen i 30-årene.
Mor reagerer også på at barnevernstjenesten ikke svarer på konkrete spørsmål om oppfølgingen av barnet.
- Om jeg får svar, så er det gjerne på noe helt annet enn det jeg har spurt om.
- Formelt sett har hun krav på innsyn i alt, men det er noe hun ikke har fått innsyn i, sier advokat Mæland.
Til retten
Senere i år vil kvinnen ta kommunen til retten for å få tilbake omsorgen for barnet.
Da barnet kom til, ble mor og far fulgt opp på et familiesenter i starten, før barnet flyttet permanent hjem til mor fram til 2012. Da ble barnet tatt ut av hjemmet gjennom et akuttvedtak, men i tingretten fikk mor barnet hjem igjen etter at en psykolog mente omsorgen i hjemmet var god nok.
- Jeg har en klar oppfatning av at da hun fikk barnet tilbake i 2014 var det mot barnevernets vilje, og at de ventet på en ny grunn til å ta barnet ut av hjemmet, sier advokat Johannes Wegner Mæland.
Tatt ut igjen
Han sikter til at barnet i 2016 nok en gang ble tatt ut av hjemmet. Barnet hadde sagt at mor hadde slått, men etter en grundig undersøkelse av saken, kom det fram at det ikke hadde skjedd. Advokat Mæland mener barnevernet har vært så tett på både mor og barn, at de burde skjønt at et nytt akuttvedtak ikke var i barnets interesse.
- Jeg tror de har visst at den angivelige volden ikke har vært så ille at det var nødvendig. Det var snakk om et slag, som viste seg å ikke ha skjedd, sier Mæland.
Alenemor
Da saken var oppe i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, spurte en sakkyndig fostermor; tror du mor ville klare med barnet?
Nei, det tror jeg ikke fordi jeg tror ikke jeg ville klart det, svarte hun ifølge mor.
Advokat Mæland syns det er en spesiell tilnærming.
- Det er ikke en vanlig begrunnelse i en barnevernssak at ungen er for krevende for en aleneforelder. Fostermor er frittalende, sprudlende og positiv. Det gjør henne troverdig, men mor har funnet flere uttalte ting som ikke stemmer, sier Mæland.
Ikke fulgt opp
I minst et halvt år før det siste akuttvedtaket var det ingen oppfølging av mor og barn i hjemmet. Det til tross for at barnet også da hadde adferdsproblemer på skolen og hadde gått gjennom belastningen med å bli flyttet flere ganger.
- At omsorgen er krevende er nok sant, og derfor er det merkelig at barnevernet trakk seg helt ut. Hvis de mente utfordringene var så store, så er det rart at mor ikke ble fulgt opp, sier Mæland.
Men det er en typisk problemstilling, ifølge advokaten.
- Det er et hjertesukk i nesten alle barnevernssaker at fosterforeldre få hjelp til det meste, mens det er en kamp å få inn tiltak hjemme hos foreldrene.
Spesiell sak
Advokat Mæland har jobbet med barnevernssaker i mange år, og han mener saken skiller seg ut.
- Det at man er slik fram og tilbake med akuttvedtak er veldig spesielt, og av den grunnen skiller saken seg fra de fleste andre barnevernssaker. Det er sjelden barn bor hjemme i flere perioder dersom barnevernet mener det er alvorlig omsorgssvikt, sier Mæland.
Etter at det ble avkreftet at kvinnen hadde slått barnet, har barnevernet hevdet at mor sliter med avhengighet. Først var det snakk om rusmidler, senere en sykelig trang til å trene. Mor har avvist begge deler.
Advokat Mæland tror barnevernets oppfatning av mor har medvirket til underlige avgjørelser.
- Mor er en spesiell dame og hun kan være intens og annerledes, og hun står på sine rettigheter. Kanskje har barnevernet gått lei av dette, sier Mæland.
Han håper mor kan få tilbake omsorgen for barnet sitt.
- Vi hadde ikke tatt opp saken om vi ikke trodde det var muligheter for det.
