Krigskirkegården er rustet for besøk

Rønnebu som jobber ved Nordlandsmuseet er den som skal guide kongen og det serbiske besøket på Blodveimuseet.

Vi har tatt turen til Botn, hvor det ligger to kirkegårder, en jugoslavisk og en tysk.

De ligger vakre som grønne parker i en lysning i skogen. Det lukter tørr furu, vi hører fossene som faller ned i fra fjellet. Noen fugler kvitrer. Ellers er det stille og fredelig. Solstråler trenger seg gjennom furuskogen og det lages flotte skygger i det grønne.

To enkle skilt viser retningen til de to kirkegårdene. Her er ingen informasjonsplate som forteller at innenfor steinblokk-gjerdet ligger hele 1.657 jugoslaviske krigsfanger som døde under tysk fangenskap i Nord-Norge i perioden 1942-1945 begravd.

- De jobbet i leire i fra Korgen til og med Karasjok i Finnmark. Hovedsakelig med bygging av vei og jernbane, forteller Rønnebu.

Det er fire jugoslaviske kirkegårder i Norge, og den største av dem ligger her. Rønnebu tror at grunnen til at det ikke er noe info-tavle her er at staten har hatt ansvaret for dem.

- Det har ikke vært lokal medvirkning.

Den lille gangveien til kirkegården har fått ny grus, og en hel masse mose er blitt skrapet av steingjerdet.

I tillegg er det ryddet skog og blitt kvistet i forkant av neste ukes fornemme besøk.

- Jeg har noen gang fått henvendelser fra etterkommere om å lete opp navn her på gården, og det er selvsagt spesielt.

Vi går forbi steinplate etter steinplate som ligger nedfelt på plena. Navn som Cvetko Djuric og Dragi Petkovic.

Noen plater har ett og et navn slik som disse, mens andre har mange navn listet opp. Men her ligger også litt over tusen ukjente fanger. Midt på gressletta står et stort minnesmerke, utført i granitt, utsmykket med den fem-armete stjernen. Kjennetegnet for sosialisme og kommunisme.

- Porten til leiren ble funnet oppi skogen her og plassert på Blodveimuseet da det åpnet i 1995.

Ellers er det få gjenstander som i fra denne leiren eller andre.

I Botn opprettet tyskerne en fangeleir 1942 for serbiske fanger, hovedsakelig for å bygge vei mellom Langset og Rognan. Senere kom også russiske fanger hit. På internett er det mange historier om hvor dårlig fangene ble behandlet.

- Det første året var ille. Vi har et unikt bilde fra dagen da båten med fangene kom til Botn. De ble rodd inn i småbåter, og allerede da så man at fangene i dårlig forfatning, forteller Rønnebu.

Etter frigjøringen ble det funnet 356 lik etter jugoslaviske fanger fra Botn-leiren.

- De fikk bedre behandling etter hvert da de fikk status som krigsfanger, og når frigjøringen kom så var det de russiske krigsfangene som var i begredelig forfatning, beretter Rønnebu.

Det var opptil 17 leirer fra Saltfjellet og nordover til grensa til Fauske. Disse var Bjørnelva, Krokelva, Lønsdal, Kjemåga, Rotelva, Berghulnes, Langånes, Russånes, Pothus, Brenne, Sundby, Bakken, Rognan, Saltnes, Botn, Stamnes og Setså. De heller ikke merket. Rønnebu forklarer at alle er registrerte og stadfestet hos fylkeskommunen, og at en skal være forsiktig med å merke med tanke på at folk vil lete etter etterlatenskaper.

- En voldsom offentlighet er ikke nødvendig, mener Rønnebu.

Det var cirka 4.2 00 jugoslaviske krigsfanger i Norge under krigen, mens det var over 100.000 russiske. Likevel var dødeligheten blant førstnevnte gruppe på 50 prosent, mens den var på 10 prosent blant russerne (Sovjetere). Det første året døde nesten halvparten av de jugoslaviske fanger i leire som var styrt av SS. Der var flere av vaktene som var norske og unge.

- Kun et par hadde tilknytning til Saltdal. Noen hadde vært arbeidsledige før krigen, og noen av dem var ikke mors beste barn i utgangspunktet forteller Rønnbu.

Den yngste jugoslaviske krigsfangen i Saltdal var bare 16 år gammel. På Blodveimuseet er det et bilde av ham. Hvor han smiler til fotografen og holder på med noe vedarbeid. Han klarte seg, men ble flyttet sørover i 1944, da han fikk tuberkulose.

Jugoslaverne ble spredt etter hvert, og sendt dit hvor det trengtes arbeid. Blant annet til snømåking på Saltfjellet i 1944.

Den jugoslaviske kirkegården ble innviet 26. september 1954 med høytstående representanter for jugoslaviske og norske myndigheter til stede. Gravplassen ble utformet av landskapsarkitekt Karen Reistad.

Rønnebu forteller at kong Harald skal få sitte fremfor monumentet under seremonien, mens publikum får stå på utsiden av innhegningen. Litt krigshistorie skal Finn Rønnebu fortelle kongen og det serbiske besøket på Blodveimuseet. Museet har cirka 1.000 besøkende i sommersesongen.

- Men vi er allerede kommet opp i 600 hundre nå utenfor sesongen. Interessen for krigshistorie har tatt seg opp.

Lag, foreninger og skoleklasser er flinke til å bruke museet. Tillegg har det vært en del cruiseturister i det siste.

- Utstillingen trenger en fornyelse, for den har stått slik siden den åpnet.

Det ligger også i planene til Nordlandsmuseet, og tenkes gjort til 2020.