Iselin Mosevoll har ME og bruker handicapkjøretøy for å komme seg til butikken, fjæra eller på tur. Men langs veien møter hun langt oftere frykt enn frihet. Nylig opplevde hun en svært skremmende situasjon, og forteller at dette ikke er første gangen. Nå har hun bestemt seg for å si fra om gjentatt hensynsløs oppførsel i trafikken.

Leder: 

- Et svik mot verdiene vi liker å tro samfunnet vårt er bygget på

Det koster ingenting å vise hensyn. Likevel virker det som det er en pris altfor mange ikke er villige til å betale.

Iselin Mosevoll bruker et handicapkjøretøy for å komme seg til butikken, til fjæra og ut på tur. For henne handler det ikke om luksus, men om muligheten til å leve et selvstendig liv, på tross av alvorlig sykdom. Blinkende lys, tuting, skremmende forbikjøringer og direkte trakassering har blitt en del av hverdagen på veien.

Dette er ikke bare stygt. Det er farlig. Og det er et svik mot verdiene vi liker å tro samfunnet vårt er bygget på, nemlig respekt, inkludering og trygghet for alle.

La det være helt klart: Iselin har like mye rett til å ferdes i trafikken som alle andre. Handicapkjøretøy er definert som gangtrafikk. Det betyr at hun, i tråd med anbefalingene, kjører på venstre side av veien for å være synlig.

Problemet er ikke at hun er der. Problemet er at mange ikke vet - eller bryr seg om - at hun faktisk har lov til å være der.

Det Iselin beskriver er ikke enkelthendelser. Det er mønster. Og det er langt fra unikt. NRK har tidligere fortalt om lignende tilfeller, og organisasjoner som Norges Handikapforbund har i årevis etterlyst bedre folkeopplysning og mer respekt for funksjonshemmede i trafikken.

Trygg Trafikk og myndighetene bør lytte. Det trengs kampanjer, informasjonsarbeid og holdningsendring, slik at trafikkbildet rommer mer enn bare biler. For samfunnet vårt rommer faktisk mer enn bare folk med førerkort og fire hjul.

Men dette handler ikke bare om regler. 

Det handler om holdninger. Det handler om anstendighet og om evnen til å møte mennesker med andre forutsetninger enn en selv med respekt, ikke sinne.

Iselin ber ikke om spesialbehandling. Hun ber om trygghet. Om å få lov til å komme seg til butikken uten å bli presset av veien. 

Om å få kjenne vinden i håret, ikke fløyta i ryggen.

Det er ikke for mye å be om. Tvert imot. Det burde være en selvfølge.

Derfor trenger vi at flere låner brillene hennes, som hun selv sier. Ser veien fra et lavere og mykere perspektiv. 

Kanskje blir vi da litt mer tålmodige og litt mer medmenneskelige.

Og det er nettopp det samhandling i trafikken handler om. Ikke bare om fart og regler, men om raushet. 

Om å forstå at veien er for alle, også for dem som kjører sakte.

Powered by Labrador CMS