Klatrer høyt i jakten på motiver

I det gamle bakeriet, i sentrum av Straumen, ligger det et møterom som kan leies. Det ser ut som et typisk møterom, med flere stoler og bord. Men de som er av det observante slaget, legger merke til bilderekka som pryder den ene veggen.

Den er det Sørfold fotoklubb som står bak. Bilderekken har temaet Kraft, og er en utstilling fra 2014.

- Utstillingen skal plukkes ned, og så skal vi få opp en ny i løpet av året. Vi må diskutere hva neste tema skal være, sier leder for fotoklubben Tore Vidar Solem.

Utenfor trenger sola tidvis frem gjennom skyene, og vinden blåser rundt på varmegradene. Sørfold fotoklubb skal ut på tur. Ann-Mari Næss tar en opptelling før turen går fra bakeriet.

- Vi er fire damer og tre menn. Det er flott. Vanligvis er det flest menn, sier hun og flirer.

Destinasjonen er Lemmen, med utsikt over Fagerbakk. Knut Mørkhagen er stifinner, men først vil han kikke innom en post han har laget seg. En påkjørt rev har fått ny nytteverdi, i form av lokkemat. Den ligger i skogen, et steinkast unna ei lita hytte. Der har Knut tilbragt noen timer. Ventende. Med kamera, ikke gevær.

Han har ventet forgjeves, fordi rev spiser ikke rev, som han sier.

Deretter går turen rett opp den bratte fjellstien. Sørfold fotoklubb klatrer seg over steiner og mellom greiner. Med flere stopp. De venter ikke til de kommer til mållinjen for å fotografere. Er man fotograf, ser man motiver overalt.

- Jeg liker så godt gamle og tørre furutrær. Med forvridde greiner, sier Ann-Mari.

Praten går, om løst og fast. Knut og Jaime Aparicio forteller gladelig historier om de stedene vi etter hvert kan se i utsikten, og om selve bakken vi går opp. Det var visstnok ofte en tok denne turen, i skikkelig gamle dager, for å gjennomføre dagligdagse oppgaver som en butikktur.

Selvfølgelig var det også foto-snakk. Det nye programmet «Mobilfotografene» var blant andre tema i drikkepausen, i tillegg til kamera-merker.

- Da jeg skulle ha nytt kamera, var det lettest å fortsette med Sony. Siden jeg har så mange linser i samme merke, sier Jaime.

- Ja, det blir gjerne til at man holder seg til et merke når man har brukt det en stund, svarer Anne Grethe Mørkhagen.

Etter stigningen, åpenbarte den store strøm-masten seg, den som representerte destinasjonen. Etter en rask gåtur blant flere flyttblokker på den flate steinhylla, blir øynene og linsene dratt mot utsikten over Fagerbakk. Vinden er sterkere på toppen, og Jaime poengterer at han er for lett til å stå ved kanten av stupet.

- Her kan vi bli tatt av vinden, sier han med et smil.

Fotografene sprer seg over området, det er tydelig at alle har sine favorittmotiver. En kan spørre seg, hvorfor er det så gøy å fotografere?

- En blir jo fascinert av et flott bilde, uansett om det er natur, folk eller blomster. Får man en skikkelig fulltreffer, så får man jo mestringsfølelse, sier Ann-Mari.

- Det handler også om å formidle for eksempel en følelse, opplevelse eller uttrykk. Det å prøve å få frem følelsen gjennom et bilde, legger Anne Grethe til.

Men hvorfor trengs det en fotoklubb?

- Hensikten er å lære av hverandre, og så er det sosialt, svarer Ann- Mari.

Tore Vidar har mange planer for året som kommer. Blant annet skal klubben arrangere kurs for nybegynnere og de viderekomne.

- Vi har også en plan om å kontakte en fotograf i Bodø, for å vise noen bilder. Men det er foreløpig bare en plan, sier han.

- Den er ikke timet og tilrettelagt enda, legger Knut til.

Etter en rask kaffekopp og energipåfyll, er det tid for å gå ned og avslutte foto-turen for denne gang.