Promoteringsbilde av Leo og de farlige

Serie anbefaling: 

En serie som utfordrer det man tror man vet

Det er slett ikke alle serier som utvider ens egne horisonter og utfordrer hva man tror man vet om alvorlig kriminelle.

Publisert

Det hender støtt og stadig at den norske statskanalen publiserer underholdning som er både gøy og interessant, samtidig som det er ufattelig lærerikt og fascinerende. Det er slett ikke alle serier som utvider ens egne horisonter og utfordrer hva man tror man vet om alvorlig kriminelle. Dette er noe denne serien klarer, Leo og de farlige blåser alle forventninger.

I serien følger vi Leo Ajkics ferd i norske høysikkerhetsfengsler, hvor de som er vurdert som de farligste av de farligste sitter bak lås og slå.

Gjennom hans reise møter man på mange triste skjebner. Det er mennesker som sliter med psykoselidelser, og det er unge voksne med autisme- og/eller ADHD-diagnoser som gir uttrykk for sine følelser gjennom vold eller verre.

Jeg, som mange andre, har en formening om hvem som sitter på høysikkerhet. Det er lett å tenke seg til at det er hardbarka, fulltatoverte muskelbunter som er dypt involvert i store kriminelle nettverk. Disse kriminelle finnes, men det er slett ikke alle.

Leo Ajkic klarer å menneskeliggjøre de menneskene man ofte kan tenke på som monstre. For de man ofte andregjør som farlige uhyrer, kan være en kjærlig bror som sliter med psykosesykdommer, en datter på autismespekteret som har en fascinasjon for kniver, eller en søster som ble radikalisert på internett og nå må sitte bak lås og slå for å forhindre at hun skal utleve sine terrorplaner.

Vi bor i et samfunn som har troen på rehabilitering, og da er det fint å se hvilke typer mennesker det er som trenger hjelp.

Powered by Labrador CMS