Kan redsel egne seg som byggemateriale for å lage bro mellom angst og handlekraft?

Stopp et øyeblikk og legg merke til hva som slår deg når du leser overskriften!
Jeg koblet ordet til engstelighet, uro og litt endret pust og puls. Deretter merket jeg at alarmklokkene ble skrudd på, og ville gjøre kroppen klar til en eller annen redningsaksjon.

Fire bokstaver varslet både engstelighet og besluttsomhet.

Kan redd egne seg som byggemateriale for å lage bro mellom angst og handlekraft?

Hva skjer når redd får selskap av noen flere bokstaver og tre andre tegn, og blir REDD KLIMAET.?!

Klima-angst har blitt en vanlig måte å oppsummere at en tar klimatruslene inn over seg og bli redd for at kloden i verste fall styres mot undergang.

Noen omdanner redselen til handling, bretter opp armene og krever radikale endringer for å redde det som reddes kan!

Noen synes det er mer enn nok om temaet nå, eller ser det som håpløst å gjøre noe med utfordringene, og ønsker å sette punktum for hele klimadiskusjonen.

Klima og bærekraft var vesentlige stikkord både i valgkampen og nå i regjeringsforhandlingene.

Er det, som jeg er redd for, sant at miljøprofilen er blitt mer og mer utydelig underveis?

Har det også blitt mindre oppmerksomhet om at FNs klimapanel (IPCC) 9. august lanserte første del av sin sjette hovedrapport om klimaendringene?

Der sies det at siden forrige hovedrapport i 2014 har konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fortsatt å øke. Den er nå høyere enn på minst to millioner år!

Ja , jeg har lest det flere ganger , og det stemmer at det står : konsentrasjonen av klimagasser er høyere enn for minst to millioner år siden!

Er det mulig?

Klimapanelet slår fast:

«At vi mennesker kludrer til klodens klimasystem, er et ubestridt faktum. Utslippene øker, temperaturen øker og de skadelige effektene øker, i hele verden. Verden har ekstremt kort tid på seg hvis vi skal klare å holde temperaturøkningen under 1,5 grader og unngå de verste konsekvensene av klimaendringene».

REDD?! ligner et nøkkelord i tiden.

Hva kan konsekvensene være om det ikke skjer noe? Jeg leste om en som spissformulerte spørsmålet: hva skjer når vi koker kloden?

Jeg fant et tankevekkende mulig svar i en artikkel (Klassekampen 080121) med overskriften «Ser framtida i flammer». Artikkelen handler om historikeren Stephen Pyne, hans arbeid og hans spådom om at « planeten er på vei inn i en ildtid som kan få like store konsekvenser som istida».

Av og til er det spennende med nye innfallsvinklinger til vanskelige tema. Pyne omtaler 2020 som ildens år og viser til de store brannene i Australia, Sibir, California, Colorado, Amazonas og i regnskogen i Indonesia.

Verdens naturfond (WWF) oppsummerte at «de 15.000 australske brannene rammet over 190.000 kvadratkilometer skog, kostet 143 millioner pattedyr og 2,6 milliarder reptiler livet».

Han oppsummerer utviklingen: «Vi begynte med å sette ild under maten, så satte vi fyr på landskapet og nå har vi satt fyr på kloden.

Da vi oppdaget fossilt drivstoff fikk vi enorm makt. Nå har vi gått amok.

Naturen kan ikke brenne hele tida,men det kan fossilt drivstoff».

«Med ild», sier han, «ser vi endringene raskt, men effektene er langvarige. Det vil ta lang tid å fjerne CO2 fra atmosfæren og havet. Det kan sammenlignes med isens avtrykk, med endrede havnivåer, masseutryddelser og store endringer i biogeografien».

Om dette i all hovedsak stemmer – kan en av hans konklusjoner være verdt å lytte til:
«olje, gass og kull burde bli liggende under bakken»!

Jeg lurer på om de som er opptatt i regjeringsforhandlinger har hørt om/på Pyne og har meninger om hans synspunkter?

Jeg synes «Ildtid» setter fart på både tanker og puls og kan være et egnet ord for å gi perspektiv på hva klimaendringene kan handle om i dag.

Pyne kaller det først og fremst er en måte å betrakte menneskets tidsalder på.
«når jeg ser på utviklingen med ilden som prisme, ser jeg en stor sammenhengende fortelling fra de første menneskene og inn i framtida».

Men fortellingen er ikke ferdigskrevet. Vi er ikke kommet til snipp, snapp snute.
Kan en ny regjering endre noe? I november møtes verdenslederne til klimatoppmøte i Glasgow. Kan det skje noe da? Kan du og jeg gjøre en forskjell?

Akkurat nå ble jeg opptatt av et nytt ord med flere betydninger:
BRENNE. Det kan handle om å brenne opp kloden eller brenne for å ta vare på den.
Men det kan også brukes om å brenne inne med tvil og fortvilelse.

Ukens spaltist er født i Oslo i 1948 og flyttet til Rognan i 1975. Han er gift, har tre døtre og fire barnebarn. Han har sluttet som barnepsykiater ved Bup Indre Salten, og er nå pensjonist og student.