DEN GANG DA. Hagen kalte nordlendinger for «minusvarianter» før det ble ukult en gang i forrige uke.

Synspunkt:

Je suis minusvariant

Publisert Sist oppdatert

Før helgen ble det bråk da Frp-rådgiver Hårek Hansen kalte pakistanere «minusvarianter» og sa de helst ikke burde få barn i Norge. Hansen er ansatt i Frps stortingsgruppe og er politisk rådgiver for Simen Velle i Frps utdanningsfraksjon på Stortinget. Med andre ord, en som hever lønn av mine og dine skattepenger.

Det er ikke første gang slik retorikk kommer fra en fremtredende FRPer. På 1970- og 80-tallet (og inn på tidlig 90-tall) var Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet (FrP) svært kritiske til den norske distriktspolitikken. Nord-Norge ble i denne perioden ofte trukket frem av Hagen som selve kroneksempelet på det han mente var et statlig sluk av skattepenger.

Hagens retorikk og uttalelser om nordlendinger var flere. Han gjorde et oppgjør med "subsidiesluket". Hagen mente at de enorme statlige overføringene til fiskeri, landbruk og hjørnesteinsbedrifter i Nord-Norge var dypt urettferdige overfor skattebetalerne sørpå, særlig på Østlandet. Han mente at staten ikke burde subsidiere bosetting på steder der det ikke var et reelt bedriftsøkonomisk grunnlag for det.

"Flytt dit jobbene er" var et gjennomgående budskap fra Hagen var at dersom folk i distriktene ikke klarte å skape lønnsomme arbeidsplasser, kunne de ikke forvente å bli holdt kunstig i live av staten. Hagens løsning var at folk heller fikk flytte til steder der jobbene og verdiskapningen faktisk fantes (som regel på Østlandet), i stedet for å kreve statsstøtte for å bli boende.

Dette kulminerte i utspillet hans at folk fra Nord-Norge var "latsabber med hånda i lomma på østlandsfolk". Denne krasse retorikken fra 80-tallet kulminerte i en svært berømt (og beryktet) uttalelse fra Hagen i 1990. Da skapte han et voldsomt rabalder ved å omtale finnmarkinger og nordlendinger som «latsabber». Han uttalte at de hadde «en neve i bukselommen på østlandsfolk», fordi han mente de konstant lente seg på statlig hjelp fremfor å ta i et tak og skape egne verdier.

Hagen måtte i etterkant tåle massiv kritikk, og han forsøkte å nyansere uttalelsen. Han hevdet at han ikke mente at nordlendinger bokstavelig talt var late fra naturens side, men at uttalelsen var rettet mot selve systemet. Han mente at trygdeordningene og den massive statsstøtten fungerte som en "sovepute" som kvelte nordlendingenes iboende skaperkraft og initiativ.

For å oppsummere: Hagen hadde ingen problem med å kalle oss nord for Trondheim for «minusvarianter». Den dag i dag sier statistikken det motsatte. Nordland har under 5 % av Norges befolkning, men står for over 10 % av fastlandseksporten. Dette på tross av at vi her nord har dyrere priser på det meste, bortsett fra strømmen, som for øvrig alltid omtales som "urettferdig" det øyeblikket prisene øker i sør.

Men det er ikke bare FRP som bruker slik retorikk. Begreper som «minusvariant» og «plussvariant» brukes om mennesker av både Statistisk Sentralbyrå (SSB) og på nettsider administrert av regjeringen. Forskjellen mellom Hårek Hansen og staten sin bruk er at den ikke omtaler enkelte folkeslag direkte, men som en større homogen gruppe.

Og som kommentaren «Folk flest er 'minusvarianter'» skrevet av Astrid Meland i VG påpeker: «De fleste av oss er «minusvarianter». Hun skriver at, økonomisk sett, går faktisk de fleste nordmenn i minus. Statistisk sentralbyrå og NRK har tidligere regnet ut at et gjennomsnittlig norsk liv koster staten over 30 millioner kroner. Vi bruker mer av skoler, helsevesen, og infrastruktur enn det vi betaler inn i skatt gjennom livet. Velferdsstaten vår finansieres nemlig ikke bare av skatt, men også av oljepenger.

Vi lever i et godt land. Vi får igjen så det holder av «han stat», men det øyeblikket vi mener at noen ikke fortjener å få barn på grunn av en overordnet statistikk, er vi på ville veier. Da skulle ingen av oss fått barn - og tenk så billig Norge hadde blitt å drive da.

Powered by Labrador CMS