SVANEGANG. Den trofaste sangsvanefamilien med hele sju avkom i Balvannsdalen har greid brasene og holdt ut her rundt seks måneder – en fantastisk og gledelig bragd. Her er den stolte familien foreviget først i september mens den har hatt seg en liten «avkoblingstur» på land. I siste halvdel av september tok de farvel med oss – og vi sier takk for i sommer og på gjensyn til våren. Foto: Cato A. Hultmann
SVANEGANG. Den trofaste sangsvanefamilien med hele sju avkom i Balvannsdalen har greid brasene og holdt ut her rundt seks måneder – en fantastisk og gledelig bragd. Her er den stolte familien foreviget først i september mens den har hatt seg en liten «avkoblingstur» på land. I siste halvdel av september tok de farvel med oss – og vi sier takk for i sommer og på gjensyn til våren.

Høstglimt gjennom Cato Hultmanns øyne

Cato A. Hultmann er en ivrig fotojeger. Men han er ikke begeistret for dagens teknologi som lar oss redigere oss bort fra virkeligheten.

Publisert Sist oppdatert

«Sommaren som reiste så stilt. Hausten sitt slør famne oss mildt. No kan det lengtes og drømmes. Tenn ikkje lys, la det skjømmes.»

Han kunne sannelig trylle med ord, vår eminente nordnorske poet senjaværingen Helge Stangnes. Det er så en kjenner det langt inn i sjela. Disse linjene er utdrag fra hans dikt Skjømmingstid.

Melankolsk årstid

Høsten ja, denne årstiden som det vel ligger noe melankolsk over, og som har med seg så mangt i bagasjen, ikke minst værmessig, når den kommer settende. Jo da, det er kanskje ikke så merkelig at vi har lett for å betrakte tiden vi nå er inne i som «litt ruskete.

Men så er det også slik at når værgudene først spiller på lag, ja, da er det ikke måte på til velstand - og til fargeprakt og glede å finne der ute i naturens innholdsrike og dyrebare hage.

Fotojeger

Det er tid for turer i skog, fjell og ved havkanten. Plagsomme insekter har «lagt ned stridsøksen» og det er også tid for å høste av overfloden, både fra plante- og dyreriket.

Vi må heller ikke glemme den eiendommelige skumringstimen som er full av eventyr når den kommer smygende. Og for fotojegeren er høsten tiden for de drømmende blinkskuddene.

Flere forsøk

Med dagens revolusjonerende digitale kameraer og fotografiske teknikk som er blitt allemannseie, er det nesten ingen grenser for hva fotojegeren kan forevige. Og hva som deretter kan bearbeides, justeres og korrigeres ved hjelp av den moderne elektronikken, den digitale bildebehandlingen.

Kostnader med filminnkjøp og den slags er en saga blott og blir ikke «blinkskuddet» slik man hadde tenkt seg, er det jo bare å trykke på knappen «slett» - og prøve igjen.

Langt fra virkeligheten

Noe mer vrient er det jo selvfølgelig når vi har å gjøre med motiver i rask bevegelse (dyr og fugler), bare for å ha nevnt det. Jeg skal ikke her berøre den digitale fototeknikken noe ytterligere, bare komme med et lite «spark» til de fotoutøvere som behandler sine fotografier i såklat råformat (RAW-filer), og liker å legge resultatet ut på elektroniske medier.

Ikke overdriv justeringene og korrigeringene. Det gjelder særlig landskapsbilder, der det er fort gjort å bli «litt for ivrig med fargeknappene» og vips er bildet blitt for langt fra virkeligheten.

Fargespill

For de som liker å ferdes utendørs med fotoapparatet som «skytevåpen», vil nok høsten og da særlig september måned med sitt eventyrlige fargespill «både høyt og lavt», toppe listen. Her er det bare fantasien, iakttakelsesevnen og tålmodigheten som setter grenser for hva en kan få festet på fotobrikken av naturens egne små og store kunstverk.

Kom å bli med så begir vi oss ut på en liten oppdagelsestur med fotoutstyret i sekken i september/oktober- landskapet. Før kong Vinter for alvor kommer stormende i hvitdressen og det er dags for å finne fram skiutstyret.

Powered by Labrador CMS