Herre, fri oss fra kommentarfeltene!

Det er juni. Så langt er vi enige. Men av og til tror jeg at det slutter der. Juni er en måned hvor Pride markeres på mange vis og på mange måter. For noen er det en fantastisk markering av kjærligheten, en bekreftelse på at den en er, faktisk er i orden. At en får lov til å elske den man vil og ikke trenger å skjemmes fordi hvem man forelsker seg i ikke sammenfaller med majoriteten. Hva skulle vel være problematisk med det?

Spør kommentarfeltene.

Der bobler det over av påstander, ufinheter og regelrett sjikane av de av oss som tenker, føler eller ser annerledes ut enn dem selv. Det vil si – det er ikke sikkert det egentlig bobler så veldig over. Det bare virker sånn. Men hvis jeg i et kommentarfelt med 100 kommentarer om Pride leser 5 sånne, da tar det fort over oppmerksomheten. Kanskje er det akkurat det de vil.

Nå snakker jeg ikke om de – og de finnes – som forholdsvis saklig gir uttrykk for at de er uenige i deler av «Pride-ideologien» som de kaller det. De går det til tider an å diskutere med, selv om vi ikke nødvendigvis blir enige. Men av og til kommer det ting som gjør at jeg ønsker at kommentarfelt aldri var blitt oppfunnet. En bedrift som hadde endret logoen til regnbuefarger fikk spørsmålet «Hvorfor bruker dere pedo-merket?» Jeg kjenner at jeg bli litt fysisk uvel bare av å tenke på det. Det står ikke på noen sin agenda at pedofili ikke skal være straffbart. Ikke Pride, ikke Fri, ikke Valnesfjord Nærmiljøutvalg (nå begynner du å se hvor dumt det høres ut) som arrangerer Pride i Valnesfjord neste helg. Det skulle være unødvendig å si det. Men det må tydeligvis sies av og til. INGEN!!

Og så er jo Pride-feiringen så seksualisert. DET er i alle fall sant. Og hvorfor må de kle seg halvnakne og danse oppi ansiktet på oss «normale». Jepp… det skrives og det menes. Nå har jeg vært på Pride-markeringer både i Steigen og i Valnesfjord. Jeg må bare si at jeg har sett veldig lite nakendansing, altså. Hvis man er innbarka bonde, synes man kanskje traktoren som kjører først i paraden kan defineres som sexy, men det er omtrent dit det strekker seg. Mulig det tar seg opp i år, men det blir nok ikke mye. Hvis man ser på lettkledde mennesker som seksualisering så skal man heller ta seg en titt på f.eks. karnevalet i Rio. Det har lite med Pride å gjøre, men ganske mye med lettkledde mennesker. Eller popindustrien. Se deg igjennom et par timer med musikkvideoer og så skjønner du kanskje at det var ikke med Pride det startet. Og – som en venn av meg sa da vi diskuterte dette – «For ikke å snakke om pornoindustrien».

Hvor tar de det fra? Hvor er det de henter opp alt det grumset fra som de sprer utover i kommentarfeltene? Hvordan kan en som bor og lever i samme samfunn som meg ha en virkelighetsoppfatning som er så langt unna min egen? Ser vi ikke de samme tingene? Er det jeg som er naiv? Eller blind? Eller er det de som ikke ser det vakre i det jeg ser? Er det de som ser spøkelser og farer der jeg ser kjærlighet og inkludering?

Det hadde vært veldig lett å si «Jeg har rett og du har feil», men det fører sjelden til utvikling hverken hos meg eller andre. Da har vi gravd oss godt ned i skyttergravene. Det kunne vært interessant å diskutere. Men – på den annen side. Av og til så må jeg bare si ifra også om at dette mener jeg er feil.

Jeg skal avslutte med appellen jeg holdt på Pride i Valnesfjord i fjor og ønsker dere en måned – ja gjerne et helt år – i kjærlighetens tegn:

I dag er jeg stolt. Og i dag er jeg overhodet ikke stolt på samme tid.

Jeg er så stolt av dere – av oss. Av denne fantastiske bygda som samler seg for å feire kjærligheten.

Så er jeg samtidig veldig lite stolt. Fordi jeg vet at jeg – ikke personlig, kanskje, men som en del av min generasjon og ikke minst som en del av kirka – er en av grunnene til at det har vært så vanskelig å stå fram som den man er.

Jeg vet ikke om det hjelper om jeg sier unnskyld, men jeg kan love dere at vi er mange – både i min generasjon og i kirka – som jobber hardt for å rette opp noen av feilene.

Jeg leser kommentarfelt av og til – dessverre. Og blir litt skremt hver gang. Det er altså utrolig hva de får seg til å si – og til å tro.

Pride handler ikke om å
gjøre verden skeiv. Tvert imot vil jeg si. Det handler om å gjøre det rett.

Rett er at alle får lov til å være den de er. Å elske den de elsker. Det er ikke en skeiv verden. Det er en rett verden.

Så vet jeg at det ikke alltid er like
enkelt å forstå. Da mitt eldste barn kom hjem og sa at nå ville hen ikke hete
Elisabeth lenger, men Comet – så var jeg plutselig 100 år gammel. Det er et sjokk for systemet.

Men det går. Det går når man skjønner – selv om man er tunglært – at det er jo samme ungen! Samme fantastiske mennesket, som bare vil få lov til å føle seg hel.

Jeg greide det. Og jeg vil bare si – at når besteforeldrene på over 80 år kan greie det, da har jeg ingen unnskyldning. Når svigermor kan – da kan alle.

Vi feirer kjærligheten i all sin prakt og sine vidunderlige former. Må vi det, da? Selvfølgelig må vi det!

Se deg rundt i verden. Ser du at problemet med verden er for mye kjærlighet? Tror ikke det. Ser du at problemet med verden er at menn elsker menn, at damer blir kjæreste med damer? Blir verden et dårligere sted av at vi får være fri til å elske? Nei.

Så gå ut og vær deg. Vær skeiv, straight, queer, trans, ikke-binær… Bare vær deg. Og spre kjærlighet.

Ukas spaltist er gift og har to barn. Han stammer opprinnelig fra Hamarøy, snakker søring og omtaler seg selv som «Nordlending med talefeil». Utdannet lærer og teolog, fotballgal og musikkinteressert.