FAUSKE: Dommerne i Salten Tingrett har gått gjennom bevisene i saken og kommet til en konklusjon der de ender på frifinnelse. Her er dommernes vurdering av bevisene:
Rettens vurdering av bevisene
«Aktor har i sin prosedyre vist til flere ulike forhold som aktor mener taler med slik tyngde for at tiltalte forsettlig har satt fyr på brennbart materiale at retten kan se bort fra andre årsaker til brannen.
Retten er enig med aktor i at det er mange forhold ved tiltaltes adferd sammenholdt med andre omstendigheter som fremstår som mistenkelig og påfallende.
Tiltalte har klart hatt tid og anledning til å tenne på inne i bygningen mens han var der mellom kl 02.12.30 og til han forlot bygningen en gang mellom kl 02.24.19 da alle innendørs kameraer slutter å virke til han er fanget av kamera ved Shell kl 02.30.44.
Brannen må ha startet eller utviklet seg etter at kameraene sluttet å virke, altså etter kl 02.24.19. 20 minutter senere, kl 02.45, står flammene ut gjennom vinduene i andre etasje.
Det er enighet mellom de sakkyndige og overbrannmester Jodal at brannens utvikling har et normalt forløp hensett til at brannen er i en møbelforretning.
Privat brannsakkyndig Olsson har forklart at et møbelhus er ekstremt brannspredningsfarlig på grunn av stoppingen som brukes i møbler.
Det er påfallende at tiltalte ikke kan gjøre rede for eller huske hvorfor han logget seg på kameraovervåkningssystemet kl 17.45 og restartet dette kl 17.49.
Retten finner at det videre påfallende at det for kamera 5 ikke finnes opptak fra kl 12 den aktuelle dagen til overvåkningssystemet restartes kl 17.49/17.50. Kamera 5s plassering fanger opp det området der det er funnet materiale med komponenter som kan stamme fra white-spirit eller andre produkter som inneholder white-spiritkomponenter.
Kameraloggen viser at kamera 5 i perioden etter at siste kunde forlot butikken kl 15.13.20 har registrert «motion detected» ved fire anledninger: kl 15.34.20, kl 15.44.42, kl 15.45.42 og kl 15.46.42 hvilket var rett før tiltalte forlot butikken. Hvor lenge disse opptakene har vart vet man ikke. Dette indikerer imidlertid at kamera 5 gikk som normalt og gjorde opptak, og at det har vært bevegelse som kameraet har reagert på. Loggen viser at kamera 5 «failed to provide an image» noen sekunder ved et par anledninger rundt kl 14.44.
Dersom det aktuelle området er arnestedet, skulle kamera 5 ha fanget opp dersom tiltalte plasserte brennbar væske eller gjorde andre forberedelser. Tiltalte var alene i butikken fra kl 15.13.20 da de siste kundene forlot butikken til han selv forlot og ville hatt anledning til dette, enten da eller eventuelt når han var tilbake på natten. At opptaket fra kamera 5 fra kl 12 ikke kan gjenfinnes, kan skyldes at tiltalte har slettet opptaket da han logget seg på overvåkningssystemet kl 17.45.
I følge Thorstein Thiessenhusen fra Milestone kan et manglende opptak skyldes to forhold: Opptaket fant ikke sted eller filen er blitt slettet manuelt. Thiessenhusen har forklart at han ikke har hatt tilgang til serveren og kan ikke si om det finnes spor av filen som mangler.
Det er heller ikke opplyst for retten om det ville latt seg gjøre å gjenopprette filen.
De ovenfornevnte forhold kan tilsi at kamera 5 har gjort opptak og at dette er blitt slettet manuelt.
Det er imidlertid et faktum at systemet har ustabile innslag. Kamera faller ut fra tid til annen i noen sekunder. Dette er i følge Thiessenhusen helt normalt grunnet trådløs kobling. Kamera reagerer med «motion» uten at det er mennesker i butikken. Dette kan være lys, biler osv. Etter at alarmen var koblet på kl 15.50 er det registrert nærmere 30 «feilregistreringer» uten at man kan si hva dette skyldes. Det er dokumentert at kamera 5 og 6 mistet kontakten med server 16 ganger på 24 timer den 22. oktober.
Det er dokumentert at opptaket på kamera 6 «fryser» og hopper. Plutselig spiller opptaket igjen og bevegelser imellom er ikke registrert. Det er videre dokumentert «motion» for kamera 6 kl 15.26.26, men opptak mangler.
Hvorvidt dette har hatt betydning for opptaket på kamera 5, er det vanskelig for retten å vite. Dersom man hadde klart å gjenopprette filen eller finne spor av filen, ville dette kunne gitt flere opplysninger.
At alle innendørs kameraer sluttet å fungere samtidig kl 02.24.19 er påfallende. Retten utelukker at det er brannen som har ført til at alle kameraene sluttet å fungere samtidig.
Tiltalte må ha vært i butikken da kameraene sluttet fungere fordi kamera 6 ikke har opptak av at han forlater butikken. Det er ikke påvist at kamerakontakter er trukket ut.
Lars Johan Hjemaas monterte de syv kameraene i 2012-2013. Han har forklart at dersom alle innendørs kameraer går ned er det fordi datastrømmen stopper, ved brudd mellom repeater og switch eller router og switch. Server vil da ikke motta signalene. Hans kollega Stein Einar Jakobsen og Thiessenhusen forklarer i hovedsak det samme.
Det er nærliggende å anta at det er tiltalte som har sørget for at alle kameraer går ned for eventuelt å hindre dokumentasjon på hva som skjer.
På den annen side er det flere forhold ved kamerasystemet som ikke fungerer stabilt, jf ovenfor, og det er et spørsmål om det kan fullstendig kan utelukkes at det har vært en samtidig kollaps som ikke skyldes tiltalte.
Flere vitner har forklart om problemer med kameraene. Tiltalte har forklart at det har skjedd flere ganger at et kamera går ned og tar med seg et annet.
At tiltalte tok med seg maten han hadde kjøpt på Minas og spiste deler av denne i møbelbutikken, finner ikke retten underlig i seg selv. Det var kaldt denne natten og retten legger til grunn at det ikke var uvanlig at familiemedlemmer/ansatte brukte butikken for ulike formål utenom arbeidstid.
Det er imidlertid underlig at han kan gjengi i detalj for hva han foretok seg inne i butikken, hvilke møbler han flyttet på og rekkefølgen i sine bevegelser, samtidig som han ikke kan huske hvilken vei han gikk hjem, en strekning som tar ca fem minutter til fots.
Det er på det rene at tiltalte har vært i andre etasjen i det det finnes opptak på ett minutt og
18 sekunder fra kl 02.22.44 med tre skygger som sannsynligvis skyldes hans bevegelser. At tiltalte aldri er synlig i kamera 5 til tross for at hevder han har beveget seg rundt i andre etasje, blant annet forklarer han at han har flyttet på en lampe, kan være fordi han ønsker å skjule noe.
Det er videre på det rene at alarmloggen viser at alarmen ikke ble aktivert når tiltalte forlot bygget. Det er nærliggende å tenke at tiltalte ikke har ønsket å dokumentere når han forlot bygget.
På den annen side vil det heller ikke fremkomme på loggen dersom tiltalte har trykket feil kode eller for få siffer da han forlot bygget.
Tiltaltes kamerat Øivin Gulstad har forklart at han har spurt tiltalte om han hadde vært i andre etasjen fordi det ikke var tvil om hvor det hadde brent. Tiltalte svarte at han ikke hadde vært i andre etasje og sa at han kun hadde vært på matrommet eller kontoret. Det er uklart når tiltalte har sagt dette. Gulstad kan ikke huske når spørsmålet ble stilt. Gulstad ble avhørt 07.07.2017.
I avhøret av tiltalte 24. oktober 2016 opplyste han uoppfordret i sin frie forklaring at han hadde vært inne i bygget på natten og forklarte seg om sine bevegelser, også i andre etasje.
At tiltalte ikke sa noe om dette umiddelbart da han kom til brannstedet søndag morgen kl 05.30 eller senere den søndagen kan tolkes som merkelig og mistenkelig. På den annen side har politiet og andre som var i kontakt med tiltalte denne morgenen betegnet tiltalte som svært apatisk og preget av situasjonen. Dette kan også være grunnen til at han ikke kontaktet søsteren og foreldrene før over en time etter at han ble varslet om brannen.
Det er på det rene at tiltalte gjorde det kjent for familien og de han var sammen med på hotellet søndag morgen at han hadde vært inne i butikken om natten.
Tiltalte svarte ikke på telefonen kl 02.50 og heller ikke kl 03.42.58, kl 03.43.53, kl 04.05.07, kl 04.05.40, kl 04.16.45 og kl 04.17.24. Dette kan være en bevisst handling fra tiltalte som tilsa at han hadde noe å skjule eller hadde behov for å tenke gjennom hvordan han skulle opptre/hva han skulle si for å unngå å få mistanke rettet mot seg.
At hans manglende tilstedeværelse ved brannstedet ville hatt betydning for brannutviklingen fordi tiltalte hadde tilgang til bygningens nøkler, slik aktor har antydet, ser retten bort fra. Det kan være som tiltalte har forklart at han hadde telefonen på en innstilling som gjorde at han ikke hørte den.
Det er anført fra aktor at tiltalte har et klart motiv for å tenne på bygningen. Han trodde at bygningen var fullverdiforsikret og en forsikringsutbetaling ville gi en betydelig gevinst dersom eiendommen ble bygd opp der den sto, i det den ville bli bygd opp i henhold til dagens standard uten fradrag for standardheving. Dersom firmaet i stedet tok et kontantbeløp, ville verdien på bygningen på skadetidspunktet bli lagt til grunn.
Hvorvidt tiltalte har vært klar over denne forskjellen er uklart. At butikken ikke var fullverdiforsikret er nå en sak mellom firmaets advokat og forsikringsselskapet.
Firmaet hadde vært på utkikk etter tomt for å bygge nytt butikkbygg siden 2009/2010. Begrunnelsen for dette var at Møbelringen AS mente at Fridahl Møbler AS hadde for små lokaler og de hadde ikke plass til hele grunnsortimentet til Møbelringen AS, noe som ville kreve 1 500 m2. Å utbygge eksisterende lokaler var ikke hensiktsmessig plassmessig.
Firmaet hadde vært i kontakt med Ole Helland i 2016, men de ble ikke enig om pris. Firmaet hadde kontakt med Ole Dahls firma og man var blitt enige om at Ole Dahl skulle kjøpe bygget for å etablere et forretningsbygg/boligsenter og at Fridahl Møbler AS skulle leie bygget inntil de fant egnet tomt.
Man var blitt enige om en pris på mellom 6 og 7 millioner kroner, men Fridahl Møbler AS holdt igjen fordi de ikke hadde funnet egnet tomt. Firmaet hadde videre i 2015 vært i kontakt med Knut Kåre Østbø for Fauske Eiendomsutvikling.
Østbø har forklart at det aldri kom til reelle forhandlinger, idet budet fra Fridahl Møbler AS på 3,5 millioner kroner var for lavt. Østbø og tiltalte var i kontakt 26. juli 2016. Fredag 21. oktober sendte tiltalte en epost til Østbø der han skriver: «Er du interessert i å gjenoppta samtale for å se om vi kan komme til enighet eller står dere fast på 5 millioner». Hvorvidt Østbø svarte på eposten er uklart, men det var ikke forhandlinger denne fredagen.
Retten kan ikke se at firmaets leting etter ny tomt siden 2009/2010 eller tiltaltes epost til Østbø 21. oktober er en styrking av eventuelt motiv for å tenne på bygningen. Det har heller ikke vært uenighet mellom tiltalte og hans far om vesentlige forhold ved driften eller «veien videre», som skulle være et motiv for tiltalte.
Firmaet gikk godt, med økende årlig omsetning og overskudd. Firmaet var gjeldfritt og
hadde 7,5 millioner kroner i banken. Generelt vil det alltid ligge et økonomisk motiv bak der noen forsettlig forårsaker en brann for å få utbetalt en forsikringssum.
Det er imidlertid vanskelig å se at firmaets økonomiske situasjon eller behovet for tomt skulle være en klar motivasjon for tiltalte å forsettlig forårsake brann.
Det er som ovenfor nevnt flere forhold som taler i retning av at tiltalte forsettlig kan ha forårsaket brannen. Retten vil særlig peke på at det er funnet spor av komponenter som kan stamme fra white-spirit eller andre produkter som inneholder white-spirit komponenter.
Imidlertid kan disse stamme fra stoppingen i møbler som har brent, jf uttalelser fra Kripos pkt 8. I følge Olsson blir stopping fra møbler til væske ved brann og denne væsken kan ha blitt ført avgårde som følge av trykk fra brannslangene.
Videre viser retten til at det ikke finnes opptak fra kamera 5 fra kl 12 til systemet resettes kl 17.45 og at alle innendørs kameraer slutter å fungere kl 02.24.19. For øvrig vises til det som er sagt ovenfor om usikkerhetsmomenter.
I den nordiske brannmanualen heter det: Teknisk sett kan det være vanskelig å avgjøre om en brann skyldes ildspåsettelse. Normalt er det to kriterier som må vurderes før man kan konkludere med at brannen er påsatt:
1) Det er flere arnesteder (og brannspredning av naturlige årsaker kan utelukkes eller
2) Det er gjort forberedelser/arrangementer for å antenne brann (elektrisk tidsur, stearinlys, brennbar væske osv)
Retten bemerker at det er ikke påvist flyktig, brennbar væske i noen av de beslag som ble gjort av tiltaltes klær. Tiltaltes PC er undersøkt og det er ikke funnet noe der, for eksempel i form av søk på «brennbar væske» e.l., som kan knytte han til planlegging av brannen.
I og med at det ikke kan påvises et arnested og dermed heller ikke en brannårsak, må retten ta stilling til om alle andre årsaker enn forsettlig brannstiftelse kan utelukkes, jf pkt 8 og pkt 10.
I denne saken er det særlig spørsmål om feil ved det elektriske anlegget kan utelukkes. Det elektriske anlegget i andre etasje var så skadet at det ikke lot seg undersøke. Johnny P. Olsen fra Kripos kan ikke konkludere med at brannen har eller ikke har en elektrisk årsak.
Elektriker Lars Harald Lundbakk har hatt et mangeårig kundeforhold til Fridahl Møbler AS. Han har forklart at deler av ledningenettet var fra 50 tallet. I nyere deler av bygget var det nyere anlegg.
I den grad det har vært gitt pålegg fra Eltilsynet har disse vært fulgt opp.
I butikklokalet var det i følge tiltalte anslagsvis 150 til 200 spotter av typen metallhalogen. I tillegg var det allmenbelysning. Butikken hadde så vidt startet med bruk av ledbelysning.
I følge tiltalte har det vært problemer med spotlysskinner i taket i første etasje. Lyset forsvant men det var fortsatt strøm. Dette skyldtes sannsynligvis setninger i bygget som førte til at skjøtene ble strukket. Dette er bekreftet av Lundbakk. Ved undersøkelser konstaterte han at det utviklet varme når skinnene ble strukket.
Stort sett alt av det elektriske lå utenpå vegg, og det var brukt skøteledninger bak møbler og skap. Det har vært problemer med at automatsikringene. Ved flere anledninger var det ikke strøm til tross for at sikrings sto i «på» posisjon. Dette er bekreftet at Lundbakk.
Lundbakk har beskrevet det elektriske anlegget som «det var mye rart». Privat sakkyndig Olsson har beskrevet Lundbakks forklaring om det elektriske anlegget som et «skrekkscenario». Det bemerkes at Johnny P. Olsen fra Kripos ikke var til stede under Lundbakks forklaring.
I bygget var det lagt ESWA som varmekilde i tak, mellom himlingsplater og tak. ESWA er en varmefolie som ser ut som tynn plast med varmeelementer. På 50-60 tallet besto folien av papir, hvilket i dag er forbudt. ESWA er termostatstyrt. Det er usikkert hvilken type ESWA som var montert i andre etasje.
De eldste himlingsplatene var ikke gipsplater og dermed ikke så brannbestandige som gips. For øvrig er det usikkert hvilket materiale himlingsplatene i andre etasje besto av. Lundbakk har forklart at han i første etasje har koblet ut deler av ESWAen fordi han observerte svimerker over himlingen. ESWAen har ikke vært skiftet ut i den eldste delen av bygget.
Under hovedforhandlingen har flere teorier vedrørende svikt i det elektriske anlegget vært
drøftet. I forbindelse med flytting av lamper før «Høstspræll» har det vært stilt spørsmål om skruer kan gått gjennom himlingsplaten, ikke truffet lekter og dermed kan ha forårsaket skade på ESWA.
I følge Olsen fra Kripos vil det gå lite strøm gjennom skruen og det ville vært naturlig å tenke for eksempel kortslutning slik sikringen ville gått. Sikringen var intakt.
En glødebrann i ESWA vil utvikle seg veldig langsomt, det vil etter hvert komme røyk og brannen vil ta seg gjennom himlingsplatene og kan ta plutselig og voldsom fyr.
Både Olsson og Olsen har uttalt at en skrue som går gjennom himlingsplaten kan gi mulighet for skade.
Olsson har videre uttalt at dersom en metallhalogenpære kommer i kontakt med lett antennelige møbler, for eksempel fordi den faller ned, vil dette på grunn av varmeutviklingen lett kunne føre til brann.
Begge sakkyndige er enige i at man ikke kan utelukke at det elektriske er årsaken.
Brannforløpet er forenlig med at brannen kan være påsatt eller at det kan ha vært feil med det elektriske anlegget. Generelt er det større fare for brann som skyldes feil ved det elektriske anlegget enn andre forhold.
I følge Olsson kan man heller ikke utelukke andre årsaker - dvs at man står overfor ukjent
brannsårsak.
Rettens konklusjon
Det er mange forhold som trekker i retning av at tiltalte forsettlig kan ha forårsaket brannen. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for domfellelse, jf pkt 10.
Det er så mange usikkerhetsmomenter at retten ikke kan utelukke at brannen skyldes andre forhold. Retten viser spesielt til beskrivelsen av det elektriske anlegget og ESWA. Det vises videre til at de sakkyndige ikke kan utelukke at brannen skyldes det elektriske anlegget.
Etter en helhetsvurdering av alle bevis i saken og med det strenge beviskrav som gjelder kan ikke retten se bort i fra andre mulige brannårsaker som realistiske alternativer.
Det foreligger dermed ikke bare en teoretisk tvil, men en rimelig og fornuftig tvil.
Tiltalte må derfor frifinnes.
Dommen er enstemmig.»
