Friluftslivet – en miljøversting?

Med referanse til Vestlandsforskning utbasuneres at friluftsliv er det tredje verste du nå kan gjøre på fritiden, med tanke på miljøet.

For ikke lenge siden fikk vi et lignende medieoppslag: Eventyrjenta Tonje Blomseth mener kropp og sex i økende grad fronter friluftslivet.

Jeg sier med Ibsen: Hvor utgangspunktet er galest, blir resultatet originalest.

Poenget er at begrepet friluftsliv omfatter så mye, alt fra krevende klatreekspedisjoner i Himalaya, til en kjapp ettermiddagstur på veg eller sti utfor døra. Derfor blir det både meningsløst og misvisende å bruke begrepet «friluftslivet» i denne sammenhengen.

Det absolutt mest utbredte friluftslivet i dette landet er fortsatt korte fotturer i eget nærmiljø. Bare i kommunale trimkasser Saltdal ble det i 2018 registrert 18.000 besøk. Er Saltdal representativ for landet, tilsvarer tallet drøye 20 millioner trimkasse-registreringer i Norge på ett år. Kan hende er trimkassene blitt Norges viktigste anlegg for fysisk aktivitet og naturopplevelse?

De har en grunnflate på 0,02 kvadratmeter og er lite energikrevende både å bygge og drifte. Og likevel; det finnes en enda mer utbredt form for friluftsliv: det å bare gå seg en liten tur, til ulike årstider i ulikt vær, uten å registrere seg verken her eller der.

Dette er det aller mest utbredte friluftslivet i Norge. Dette friluftslivet har overordnet betydning for folkehelsa, og det er absolutt ingen klimaversting.

Viktig bakgrunn for påstanden om friluftsliv som klimaversting er at nordmenn bruker 15 milliarder på sportsutstyr i året. Men de jeg treffer på turstier og turveier i Saltdal har stort sett på seg de samme klærne som de bruker når jeg treffer dem på handletur på Rognan.

Og til påstanden om at kropp og sex fronter friluftslivet: Vel, jeg har ikke truffet plagsomt mange nakne jenter som tar selfie i Saltdals vakre natur.
Trond Loge, Saltdal