Forskere lager helt nytt laksefôr

Forskere fra fem land har gått sammen om å utvikle et nytt laksefôr. Ved Nord universitet involverer det flere forskere og mange doktorgradsstudenter.

Leder for prosjektet er professor Mette Sørensen ved Nord universitet.

Intens jakt

Noe av bakgrunnen er at samfunnet stiller krav om at lakseoppdrett må bli mer bærekraftig, og det må derfor lages en helt ny diett som laksen kan spise.

De senere år er oppdrettslaksen nesten blitt vegetarianer. Det skyldes at mel og olje fra fisk er blitt erstattet av plantekost. Men plantene dyrkes på matjord som kunne vært brukt til menneskeføde i stedet for til oppdrett av fisk.

Larver og alger

Laksens diett består i dag av tørrfôr formet som pellets. Rundt 70 prosent av er laget av vegetabilske ingredienser, mens cirka 30 prosent kommer fra marine råvarer som fiskemel og fiskeolje.

Men nå forskes det altså på høygir for at denne dietten skal bli endret igjen. Ved Nord universitet undersøkes det nå på om fluelarver og alger kan bli framtidas laksefôr. Et av målene er redusere innslaget av marine oljer og mel fra fisk ytterligere, helt ned i null.

Nytt pigment

Forskerne skal finne ut om det syntetiske fargestoffet som gjør laksefileten rød kan erstattes med pigment fra en type mikroalge. Denne kan dyrkes i fotobioreaktor fra CO2 og sollys (Hematococcus).

De skal også finne ut om proteinet kan erstattes med larver fra svarte soldatfluer og melormer. Det forskes også for å erstatte fett fra fiskeolje med fett fra en annen mikroalge (Schizochytrium).

- Bærekraftig

- Det betyr at oppdrettslaksen kan få mat som er veldig lik det villaksen spiser mens den svømmer rundt i norske elver, sier professor Mette Sørensen ved Nord universitet.

- Det nye laksefôret tar oss et langt steg i retning av et mer bærekraftig oppdrett av laks, sier Sørensen. Vel og merke hvis forskerne lykkes og laksen liker den nye dietten.

Kortreist

Målet med forskningen er at vårt nye husdyr laksen skal få fôr som blir produsert i såkalte sidestrømmer. Det vil si at den ikke skal være en konkurrent i matfatet til villfisk og andre arter.

Det andre hovedmålet er redusert utslipp av CO2 for å få ned miljøavtrykket til lakseproduksjonen som i stor grad skyldes import av fôringredienser.

- Sidestrømmer kan være organisk avfall fra landbruk eller annen matproduksjon som kan nyttes som vekstmedie til eksempelvis fluelarver.

Larver

I naturen legger flue egg i døde dyr eller organisk materiale, som så blir maten til larven.

- Disse larvene blir i dag produsert, og vi skal nå fôre de til laksen, sier Sørensen.

Mikroalgene er planter som finnes naturlig i havet, der de spises av dyreplankton og etter hvert av fisk.

- De skal vi teste ut som en del
av de nye fôringrediensene, sier Sørensen.

Soldatfluer

Larver fra svarte soldatfluer produseres nå i Meløy. De er allerede kommet til laboratoriene i Bodø, der de for tiden tørkes og skal anvendes i foringsforsøk.

Forskerne skal også benytte melormer i fôringsstudier, som starter tidlig neste år.

Prøver ut

Forsøk med olje og fargestoffet astaxanthin fra mikroalger skal i første omgang testes ut på LetSea på Dønna i Nordland. Her fôres fisken gjennom en såkalt smoltifiserings-prosess med mikroalger.

Det betyr at dette er fisk som lever i ferskvann og som snart skal over i saltvann. Fiskens videre liv i havet skal også følges opp med forskning.

Skal få svar

Fra mars neste år starter forsøk med nye fôringredienser i Nord universitet sin forskningsstasjon i Mørkvedbukta.
- Da skal melormer og larver fra svarte soldatfluer blandes inn i
fôret. Spørsmålene er hvordan det nye fôret påvirker tilvekst, helse, og fordøyelse hos fisken, avslutter prosjektleder Sørensen.