- Er jeg villig til å spise mindre, men bedre kjøtt?

Jeg så nylig to reportasjer om mat og landbruk som virkelig fikk i sving tankene.

Det var to eksempler til etterfølgelse, og jeg må presisere at jeg skjønner at ikke alle kan gjøre det på den måten, men jeg liker virkelig tankesettet.

Det første var fra Blue Hill Farm i Stone Barns, der mesterkokken Dan Barber fortalte om da han overtok bestemorens gård.

De store jordene var overgrodd og det var ingen dyr der lenger, og hadde ikke vært det på 20 år. Lite tydet på at det igjen skulle bli slik han husket det som barn, med beitende kyr og høyonn der alle gjorde sin del av jobben.

Men sammen med sin bror tok han tak i det. For å få ting på stell igjen og få gården produktiv trengte de dyr.

Melkeproduksjon ble det første, og for å få bedre melk måtte de forbedre beitemarkene. Da havnet de også i hønsebransjen.

- Kan man tenke seg en bedre måte å bryte ned gjødselen fra melkekyrne å spre det på jordene enn høns, spurte han seg. Svaret var nei. Så nå hadde de også masse egg.

I utkantene av eiendommen trengte skogen seg på, og den frammarsjen ville de stoppe.

Svaret på det problemet ble geiter. De spiser busker og kratt som kyrne lar stå, og dermed var brødrene i geitebransjen. Og når de hadde stoppet skogens frammarsj, hvorfor skulle de ikke ha griser? Nå var det jo plass til det. Selvsagt har de nå også griser.

Alt dette er ifølge Barber med på å gjøre gresset bedre. Dermed blir melka bedre, eggene bedre og kjøttet bedre.

Nå er Blue Hill at Stone Barns mer enn gårdsdrift. Det er blitt et senter med gårdslaboratorium, og samarbeider med ulike universiteter, frøselskap og har fokus på utdannelse. Sampillet mellom lærere, bønder, ingeniører, kokker og folk i helseomsorgen er blitt viktig for dem.

- Vi vil vise de beste gårdsteknikkene for å få det beste resultatet, sier han.

Og alt dette skjedde som en følge av at de ville hedre bestemorens minne.

Den andre historien er fra Marin County i Califorrnia. Der driver Loren Poncia det som heter Stemple Creek Ranch.

På enorme områder flytter han kyrne fra beite til beite hver eneste dag.

Dyrene blir født ute og lever hele livet ute. De slaktes vanligvis når de er 24-28 måneder gamle, og lever dermed lenger enn i den konvensjonelle kjøttproduksjonen der slaktealder er 14-18 måneder.

- For ti år siden ville jeg sendt en gruppe dyr til intensivforing. Der ble 30 prosent syke. Da vi stiftet familie ville vi gjøre ting på en annen og mer naturlig måte, fortsetter han.

Sånt blir det god biff av.

- Spis mindre kjøtt, men spis bedre kjøtt, er Lorens oppfordring, og mener hans måte er kvegdriftens framtid.

Sånn ble det fordi han ville være annerledes og bedre. Det er ikke alle som har mulighetene, av ulike grunner, til å gjøre det på disse to måtene, men tankegangen er lett å like.

Kjøtt fra Blue Hill eller Stemple Creek frister i alle fall langt mer enn MUK fra intensivforede dyr.

Er jeg villig til å spise mindre, men bedre kjøtt? Jeg vil svare ja på det.

At det er bra for både klima og dyrevelferd er to store plusser i tillegg.

Kanskje, selv om jeg tviler, kan det også være med å på å endre en bransje som ikke er bare sunn.