En honnør over god, nordnorsk dugnadsånd

Fredag kunne 60-årsdagen feires for det som blir kalt Dugnadsveien. Historien om veibyggingen er også en historie om dugnadsånd.

Bulldozer

I 1954 kjøpte de to kommunene Skjerstad og Saltdal en bulldozer i fellesskap, av merke Catterpillar,
og stiftet «Skjerstad & Saltdal Bull-
dozerlag». Med tanke på seterdrift ved Ljøsenhammeren, var det et ønske fra Skjerstad kommune at veien som var bygd til Svartvatn i Misværmarka skulle videreføres til Ljøsenhammeren, men kommunen manglet penger.

Starten

Terrenget som stort sett besto av morenemasser, passet godt til veiarbeid med bulldozer, og før høsten 1957 kom, var veien Svartvatn - Ljøsenhammeren kjørbar.

I 1957 tok Skjerstad kommune dette problemet opp med Statens vegvesen. De fikk overført et beløp fra veibudsjettet til Vestersiveien (vei-
strekninga Misvær - Sand) til veianlegget Svarvatn - Ljøsenhammeren.

Videreføring

Imidlertid hadde en av maskinkjørerne, Tore Berg fra Brekke i Misvær, en idé. Slik som terrenget var, måtte det gå an å videreføre veien fra Ljøsenhammeren til Skar i Saltdal med enkle midler, for eksempel på dugnad.

Sommeren 1958, var familien Tore Berg invitert til et konfirmasjons-selskap i Skar i Misvær, der også ordføreren i Skjerstad var en av gjestene. Ved kaffebordet denne kvelden lanserte Tore ideen, og pratet varmt om veien videre til Skar i Saltdal.

Ideen interesserte gjestene, og ut på kvelden, i mangel av bil, hentet verten traktoren, koblet til slepriva som han la planker på til sitteunderlag. De mannlige gjestene, inkludert ordføreren, plasserte seg på den improviserte transporten, og til Løsenhammeren bar det i den lyse sommerkvelden.

To skift

Ryktene om mulighetene for å bygge vei videre over til Saltdal med enkle midler spredde seg snart, og det var det store samtaleemne i bygda denne sommeren. I løpet av sommeren ble det «tigget» kapital til lønn for maskinkjørerne, samt rør til stikkrenner.

Det ble også ei lang liste med personer som var villige til dugnadsarbeid. Arbeidet skulle gå på to skift, med Tore Berg og undertegnede som maskinkjørere.

150 personer

Jeg kan heller ikke erindre om vi hadde avtaler med Sundby-folket om grunn til veien. Men det var i alle fall ingen som reagerte på vegarbeidene. Det ble arbeidet også på lørdagene, og på det meste så var det vel 150 personer med hakker, spader, trillebårer, sammen med de som hadde traktorer.

15. september 1958 var arbeidet i gang på en vei som i ettertid
fikk navnet «Dugnadsveien». Hvor langt vi arbeidet vei den første høsten er jeg usikker på, men vi startet opp året etter, og passerte kommunegrensen og inn på grunneierlaget Sundby sin eiendom.

Og kvinnene fra lag og foreninger i bygda serverte kaffe og kaker.

Første bil

Sommeren 1960, ble formannskapene i de to kommunene enige om et møte på Ljøsenhammeren, i den nye seterstua, der de bevilget 60.000 kroner til veien.

Inntil da hadde vi arbeidet mest på «frihand», men da ble traséen stukket og ryddet for skog. Det ble innleid en bulldozer fra firma Ramskjel og Fiva fra Fauske som arbeidet fra Saltdal-siden.

1. oktober møttes de to maskinene på Trolhaugan - Bjørklia. 16. oktober kjørte første bil over fjellet, og Skjerstad var knyttet til Norges veinett uten ferge. Denne begivenheten ble feiret ut på høsten
med rømmegrøtfest på Misvær ungdomshus, både for dugnads-
arbeiderne og innbudne gjester fra Saltdal.

Omlegging

Utover 1960-årene ble det i flere somrer arbeidet med å gjøre veien bedre kjørbar. Vi fikk også et par ganger besøk av en tropp fra ingeniørkompaniet på Setermoen som gjorde veien bredere fra Snelia og forbi Svatvatn.

Men veien lå i et terreng som gjorde det vanskelig å holde den åpen i de snørike vintrene. Etter vel 12 år med trafikk over Trollhaugan, bevilget staten penger til å legge om veien fra daværende kommunegrense til Skar i Saltdal.

Jeg mener at disse pengene kom fra Distriktenes utbyggingsfond. Den siste forbedring av veien ble gjort i slutten av 1990-årene, fra Skar til Europavei 6 på Medby i Saltdal.

Bautastein

I oktober 1999, 41 år etter at arbeid på Dugnadsveien ble påbegynt, var det ei festlig tilstelning på Rognan hotell, for arbeidsfolk, gjester fra fylke og de to kommunene. Varaordførerne Ingrid Lien fra Skjerstad, og Tove Engan fra Saltdal, samt Tore Berg og undertegnede som tok de første «spatak» på Dugnadsveien, deltok.

I tillegg deltok Jon Tørset fra Nordland Fylkeskommune og vegsjef Arne Løvmo. På rasteplassen i Medbylia, er det reist en bautastein med tekst. Arbeidet på denne vegen startet opp med dugnad i 1958. Første bil kunne kjørte over fjellet
i 1960. Senere overtok Statens Vegvesen og vegen ble fullført i år 2000. Steinen er reist som honnør over god, nordnorsk dugnadsånd.