Den bulgarske familien stortrives, men savner slekta

SØRFOLD: I en enebolig på tettstedet og kommunesenteret Straumen bor familien på fire. På den andre siden av bukta ligger Kostadins arbeidsplass og kommunens store hjørnesteinsbedrift, Elkem Salten. Det er stor hage rundt huset med lekeapparat og dukkestue, bålpanne og sykler.

- Ungene er født her og stortrives. Det gjør vi også, sier Kostadin.

Les om Lars Kristian som flyttet sørover på grunn av karrieren

Onkelen tipset

Kostadin og Nina møttes på universitetet i Bulgaria der begge studerte økonomi. At de havnet i Indre Salten, var ikke helt tilfeldig. Onkelen hans bodde allerede på Fauske og tipset dem om å reise til Norge.

- Vi planla ikke å dra hit for å være lenge, men ville se om vi passet inn. Man kan gamble når man er 20, sier Kostadin og smiler.

Les også: Vi vil sørge for gode tjenester

Lett å få jobb

I 2009 reiste han til Norge, og tre måneder etterpå kom Nina. De flyttet inn i en leilighet sentralt på Fauske og tok norskkurs der. Etter noen måneder hadde begge jobb innenfor renholdsbransjen.

- Det er gjerne der de fleste starter. Og så lærer man språket lettere når man jobber, synes Nina.

Hun arbeidet først hos Elite Service Partner og tok etter hvert fagbrev.

- Da er det lettere å få jobb. Senere søkte jeg på jobb som renholder på SKS og fikk fast stilling, forteller hun.

Les også: Kolbjørn trives djevelsk godt, men savner noe

Internasjonalt

Kostadin har jobbet på Elkem i over 11 år nå.

- Jeg fikk et tips via en kjenning av min onkel. Først fikk jeg en kort kontrakt som prosessoperatør, men ble fast ansatt i 2014.

Han er ikke den eneste utlendingen der, men har kolleger fra blant annet Russland, Serbia og Syria.

Artikkelen fortsetter under bildet

På husjakt

Etter hvert ville paret kjøpe eget husvære, men det gikk over to år fra de startet husjakten til de var i mål. I 2013 ble de eiere av eneboligen i Hermannstolveien.

- Det var greit å bo her på Straumen siden jeg jobber på Elkem, synes Kostadin.

De hadde også flere grunner til å velge Sørfold.

- Kristian skulle begynne i barnehagen, og vi visste ikke om han kom til å få plass på Fauske. Han var under året og stilte bak i køen, men her på Straumen var det garantert plass, forteller Nina.

Stor forandring

Hun er selv fra en landsby på størrelse med Straumen.

- Det er ikke uvanlig der heller at folk flytter til større byer. Det er flere tilbud der, både når det gjelder skole, jobb og fritidsaktiviteter. Jeg tror det bare har blitt verre med årene, sier hun.

Kostadin er fra Bulgarias nest største by.

- Det var en stor forandring å komme hit, men jeg ser fordelen med at det er roligere her, sier han.

- Det føles trygt at Kristian kan sykle til skolen og butikken, og at vi blir kjent med ungene han leker med, synes Nina.
Les også: Indre Salten mistet 15.000 innbyggere

Begynte med camping

Selv om det er begrenset hvilke fritidsaktiviteter som er der de bor, setter de pris på å kunne gå turer. De har også begynt med camping.

- I sommerferien i fjor var vi to turer til Lofoten siden vi ikke kunne reise til Bulgaria. Da hadde vi med telt, forteller de.

Kostadin har også vært på overnattingstur med kompiser, for eksempel til Austerlivatn som ligger øst for Kobbelv vertshus.

- Nå nærmer det seg Ti på topp også, og jeg håper det blir flere enn de fem turene vi gikk i fjor, håper Nina.

Artikkelen fortsetter under bildet

Språkbarriere

Paret synes det har gått greit å bli kjent med folk.

- Det tok sin tid på grunn av språkbarrieren, men det ble lettere og lettere, synes Kostadin.

Han snakker nordnorsk, men har fortsatt aksent.

- Man blir kjent med nye folk gjennom jobben og ungenes fritidsaktiviteter, sier Nina.

Fikk god hjelp

Med fast jobb føler de seg økonomisk trygge. Da de skulle kjøpe hus var også kommunen raske med å gi dem svar på startlån til egenkapital.

- Vi fikk også tilskudd fra kommunen for å kjøpe huset, sier Kostadin.

Oppholdet i Norge har blitt lengre enn de trodde. Hva som skjer videre, er ikke godt å si.

- Man vet aldri. Det kommer an på hvordan det går med foreldrene våre i Bulgaria, forklarer han.

Håper på besøk

Selv om de har det fint på Straumen, savner de familien i hjemlandet.

- Vi savner familien og det støtteapparatet som er der. Det er ikke så lett å bare ta en kveld ute når vi har unger, sier Nina.

De prater med familien nesten daglig, gjerne på videosamtale.

- Men det er ikke det samme som å sitte i lag og prate med en kopp kaffe. Nå håper vi at de kan besøke oss i sommer, smiler Nina.

Mer emosjonelle

Bortsett fra tonefallet og utseendet er det lite som tilsier at paret er fra Bulgaria. Er det egentlig noe forskjell på kulturene i hjemlandet og Norge?

- Vi er mer emosjonelle, og det tror jeg gjelder folk fra hele Balkan, ikke bare Bulgaria, mener han.

- Vi kan høres ut som om vi krangler når vi bare prater sammen, sier Nina.

De bruker å snakke norsk når det er andre nordmenn i nærheten, men snakker mye bulgarsk hjemme slik at også ungene skal lære språket.