- At vi var der akkurat da, er en av gevinstene i livets lotteri

Padletur til Sjunkfjord, en tur vi har ventet på i 3 år. Endelig kom helgen da turen skulle bli en realitet, en helg som viste seg fra sin aller beste side.

Vi var tre venninner som skulle dra sammen.

En helg i slutten av juni ble satt av flere uker i forkant, dog med værforbehold. Padling i mye vind ville fort bli for tungt.

Jo nærmere helgen vi kom, jo bedre ble værmeldingen. Vi fikk et vær som vi i vår villeste fantasi ikke turte å håpe på - vindstille med temperaturer på 20-tallet.

Dagene det er vindstille i Sjunkfjord i løpet av et år, er ikke mange.

At det klaffet slik at vi var der akkurat da, er å få en av gevinstene i livets lotteri.

Vi fylte kajakkene med mat og friluftsutstyr og la ut fra Røsvik.

I en kajakk kan en få med mye mer enn det man er i stand til å bære på ryggen, så her var rom for mye god mat og drikke.

Turen gikk på vindstille og speilblank Foldafjord til Åkervika.

Åkervika ligger i starten av Sjunkfjorden, og der etablerte vi leir for helgen.

Med tanke på varmen som var meldt, valgte vi hengekøye istedenfor telt, noe som var lurt da trærne ga oss nødvendig skygge på natten og morgenen, slik at skjønnhetssøvnen ble ivaretatt.

Like ved var det svaberg der vi kunne sitte og lage mat og nyte utsikten og kveldssolen.

Sjunkfjorden er lang, ca 10 km til innerste del. Fjorden lå nystrøken og blank når vi våknet neste dag, og vi kunne derfor padle helt innerst i fjorden.

På vår vei passerer vi Vassvika, den eneste plassen i Sjunkfjorden med fastboende.

Bak Vassvika ligger «fjellene våre»; Vassviktindan, de samme fjellene vi ser daglig fra jobb på helsesportssenteret, men nå sett fra en annen vinkel.

Vel fremme i fjordens ende er det grunt, så det var en fordel å komme med kajakk og ikke båt.

Tid for pause og en sein, men lang lunsj, frivillig bading, samt en tur opp til den gamle gården som ligger et stykke opp fra fjorden.

Den ble fraflyttet på slutten av 60-tallet og står der som et stille minnesmerke over tider som en gang var.

En traktor som har rullet sine siste mil og et fjøs som en gang var.

Tanken slår en hvor mye slit som ligger bak hver en stein som noen har lagt på plass og mange er de fottrinn som gått på den store steinhelleren som ligger foran døren.

Tilbake til leiren padlet vi den andre siden av fjorden, forbi Einarvika der noen reinokser gikk og beitet, rundt Sjunkhatten og innom Sjunkan for en liten stopp.

Stedet ble fraflyttet i begynnelsen av 70-tallet, og brukes nå som feriested av etterkommerne.

Det ble en sein middag, flott solnedgang og til slutt ned i soveposen for litt søvn, kun forstyrret av sauene som beitet rundtomkring.

Søndagen ble lang og lat i solsteken på berget, før vi pakket sammen og padlet tilbake til Røsvik og bilene igjen. En lykkelig og mør kropp kom hjem. For en helg, og for en tur.