Almetreet i Misvær blomstrer etter 22 år

Beiarn er kjent for sin almeskog. Mindre kjent er det at det finnes et almetre i Misvær, som i år blomstrer for første gang etter 22 år.

I asfalten

For 22 år siden var dengang student i Oslo, Øyvin Johansen, ute på søndagstur. I Sofienbergveien fikk han øye på en flokk duer som satt og hakket i en revne i asfalten.

Øyvin ble nysgjerrig og oppdaget at i revnen var det to centimeter lange spirer av alm.

- Jeg tok noen spirer med hjem til leiligheten, og hadde dem der ett år. Da var de blitt cirka femti centimeter lange.

Tok 21 år

Han tok en av dem med meg på toget til hjemgården ved Høgset og plantet treet der. forteller Øyvin.

Så går det 21 år før almetreret for noen dager siden begynte å blomstre for første gang.

- Jeg er spent. Dette kan være starten på en ny almeskog i Misvær, sier han.

Berget fra hungersnød

Almetreet er omspunnet av myter. I norrøn mytologi var Ask å regne som Adam, mens Alm var Eva.

- Alm har dessuten berget mange fra hungersnød fordi den i uminnelige tider har vært brukt til å bake barkebrød, sier Øyvin Johansen.

Etter det vi kjenner til vokser det nå et almetre i Saltstraumen og ett i Vestvatn som Øyvin har gitt bort
i gave

Lauvtre

Alm er et stort lauvtre, opptil 40 meter høyt, med hvelvet, bred krone. Det høyeste almetreet i Norge er 35 meter og har en omkrets på 4,3 meter.

Alm har pælerot som går dypt ned i jorda, noe som gjør den svært stormsterk. I Norden kan alm bli inntil 500 år.

Utbredelse

Alm finnes over store deler av
Europa og Asia samt i Nord-
Afrika. Her i landet vokser i det meste av Sør-Norge samt spredt nord til
Beiarn i Nordland.

I Sør-Norge er den påvist i 935 meters høyde og i Trøndelag opp til 450 meters høyde.

Voksested

Alm er et varmekjært treslag, og regnes blant edellauvtrærne. Her i landet vokser alm i varme, lune, gjerne sørvendte lier. Alm trives på fuktig og næringsrik jord.

Små bestander av alm kan forekomme, men som oftest vokser den i blanding med andre treslag som lind, ask og hassel.

Alm er middels lyskrevende og kan derfor danne undersjikt under mer lyskrevende treslag. Selv om alm liker varme, er den froststerk og sterk mot snø og vind.

Egenskaper

Almeveden har et vakkert utseende med en gulhvit yteved og rødbrun kjerne. Veden har ofte tegninger og er flammet.

Alm er et ringporet treslag med større vedrør i vårveden enn som-
merveden, noe som gjør årringene svært tydelige. Veden er tung, sterk og hard.

Egnet til møbler

Alm er godt egnet til møbler, parkett, panel, listverk, kjøkkeninnredninger og redskaper (skaft), samt til dreiearbeider. Kjerneved av alm er godt egnet som materiale for båtbygging på grunn av god holdbarhet under vann.

Alm ble tidligere brukt som dyrefor, og lauvingstrærne (styvings-
trær) er tydelige spor etter dette. Bark av alm ble i tidligere tider blandet i brødmelet i nødstider (barkebrød). I dag brukes alm til leplanting og som prydtrær.

Formering

Alm bærer frø i en alder av 30-40 år. Treet blomstrer i mars-april på bar kvist og blomstene bestøves av vinden. Nøttene er modne i juni og spres med vinden ved hjelp av vingen.

Almenøttene har liten spireevne og forringes fort men kan også formere seg vegetativt med stubbeskudd.