ALT TILLATT. Feiring og jubel på puben Proud Mary når Norge vinner 4-1 mot Italia søndag kveld. - I seiersrus er tydeligvis alt tillatt, spør innskriver Kurt Rikardsen.

Meninger:

- Øldrikking er en viktig ingrediens

Hvor er det blitt av den ekte og naturlige feiringen?

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til e-post redaksjonen@saltenposten.no 

Nylig opplevde vi ivrige fotballtilhengere at Norge endelig klarte å kvalifisere seg til et VM-sluttspill etter flere tiårs venting. Da er det kanskje ikke rart at tilreisende supportere både i Italia og etterpå på Rådhusplassen, ønsket å hylle sine helter. Nettopp denne naturlige hyllesten syntes mange var helt på sin plass, selv om tydeligvis ikke alle svenskene mente det samme.

Men, alt det som skjedde etterpå med fansen på ulike puber, reagerer imidlertid jeg og mange med meg, kraftig på. Ja, til og med spillere som ofte er store forbilder for barn og unge, oppfordret fansen til ekstra mye drikking denne kvelden.

Selv om en er søkkrik og kjendis, bør en nødvendigvis ikke koble hjernen helt ut av den grunn. Men, i seiersrus er tydeligvis alt tillatt? Det som egentlig sies her er at skikkelig feiring alltid må medføre alkoholbruk. Det samme opplever en jo også ofte når et Eliteseriegull skal feires, hvor enkelte spillere ofte er synlig beruset før selve «festen» begynner. Hvilke signaler sender en slik holdning ut til barn og unge? Jeg ber derfor dere som bidrar til denne «fuktige» formen for feiring, om å tenke gjennom nettopp dette.

Et annet «fenomen» både i denne siste feiringen av Norges kvalifisering og ellers etter andre fotballbragder, er medienes dekning. Nå sist «teppela» både TV2 og NRK store deler av sine ettermiddags- og kveldssendinger med reportasjer fra ulike fotballpuber. Hva får så vi som seere ut av slike sendinger? Jo, stort sett intetsigende prat som kommer ut av kjeften på mer eller mindre berusede personer, hver gang journalister med sine banale spørsmål, absolutt må inn på disse pubene for å finne intervjuobjekter. Ofte blir de intetsigende svarene akkompagnert av ropende supportere i bakgrunnen.

Her får vi også en klar forståelse av at øldrikking er en viktig ingrediens i feiringen. Hva har egentlig dette med ekte og naturlig feiring å gjøre? Når vi så vet ut fra tidligere undersøkelser, at journalister er den yrkesgruppen som er mest alkoholliberal her i landet, er kanskje det en av forklaringene på hvorfor nettopp slike arenaer blir så hyppig frekventert av disse ved ulike sportsfeiringer.

Vi i IOGT velger faktisk å tro på den massive nye forskningen om hvilke helserisikoer en utsetter seg for ved alkoholbruk. Det være seg økt risiko for ulike kreftformer, svekket immunforsvar, fremskyndet utvikling av demens og redusert hjerneutvikling hos barn og unge, for å nevne noe. Herunder er det viktig å påpeke at selv ett lite glass vin øker kreftfaren. Det er altså alkohol i seg selv som øker denne risikoen, så det har derfor ingen ting å si om du drikker øl i stedet for «sterkere drikker». De fleste av oss synes jo å være opptatt av å spise sunt og holde seg i form for å kunne leve et godt liv, men når det gjelder alkohol, så gidder mange tydeligvis ikke å bry seg på samme måte. Forstå det, den som kan?

Så derfor: Hvorfor ikke heller bruke kroppens naturlige eufori som utvikles av endorfiner, når noe gledelig skjer, og det uten at en tilfører kroppen et helseskadelig kjemisk stoff som alkohol. Endorfiner oppstår naturlig i hjernen når en blir utsatt for sterke følelser som lykke og forelskelse. Til forskjell fra mange andre signalstoffer blir endorfiner værende i blodet i mange timer etter at de blir produsert. Den naturlige gleden vil derfor også vare lengre og være helsebringende for dem det gjelder.

Hvorfor er ikke dette nok for ihuga fotballsupportere? Alkoholdrikking bør være et privat anliggende, vil kanskje flere hevde. Men er det egentlig det? Hva skjer når tusenvis av fotballsupportere drar utenlands, ofte sammen med sine barn, for å følge sitt favorittlag? Da sauses godt voksne mennesker ofte sammen med barn og unge på ulike samlingssteder, for blant annet «å drikke seg opp». En skal lete godt for å se et beger som ikke er fylt opp med øl på disse stedene. Hvilke forbilder for den oppvoksende generasjon representerer så dette? Dette drikkefokuset både før og etter kamp, er noe som meg bekjent stort sett bare gjelder fotballsupportere. Hvorfor klarer de som går på friidrettsarenaer eller håndballkamper å more seg, uten å først må «drikke seg opp»?

Jeg har selv gjennom mange år arbeidet med barn og unge og vet hva gode og trygge voksne forbilder betyr for deres selvbilde, ikke minst i oppvekstfasen. Undersøkelser viser også at mange barn føler utrygghet rundt voksnes alkoholbruk. Derfor har vi i IOGT hvert år en kampanje før julefeiringen starter som kalles Hvit jul, hvor vi setter fokus på voksnes alkoholbruk når de er sammen med barn i juletiden. Kanskje kan kommende høytid være startskuddet for et «hvitere liv» for nettopp deg, ikke minst av hensyn til din helse og de rundt deg? Da er du nemlig ikke alene, for det er stadig flere som velger å gjøre nettopp det. Og ikke minst, de aller fleste av disse sier at de får et mye bedre liv som avholds. Kanskje dette kan være noe å tenke på også for deg som ihuga fotballsupporter?

Kurt Rikardsen

IOGT Bodø og Salten

Powered by Labrador CMS