- Vi skulle gjerne vært overalt

Det nærmer seg slutten av november, og i likhet med en anselig mengde med julebord, er det én ting til som må gjøres unna før ribba går i ovnen på den store dagen.

Men i motsetning til julevask og annet stress, er det et langt hyggeligere ritual det handler om. For det går en aldri så liten inflasjon i julekonserter i ukene som kommer nå.

Det er kanskje ikke så rart, for det er lite som kan skape stemning på en bedre måte enn det musikk kan. Særlig når det kommer til den høytiden vi skal inn i. Det er nå engang sånn at det å få vekket til live de tradisjonene som tilhører jula, kommer for mange fra de sangene og den stemningen som råder på julekonsert.

Som en som har vært og er med i et kor, vet jeg hvor mye som legges i det å øve inn og terpe på framføringene som man vet publikum ser fram til. Det er ikke noe man skal kimse av, fordi det rett og slett betyr mye for de som kommer.

Og det gjelder slett ikke bare kor, men også band, korps eller hva enn som måtte lage en anledning til å lytte til førjulsstemningen i lydform.

Den skal være en modig sjel som kommer med et nytt arrangement, eller en låt som ikke har vært forbundet så mye med høytiden fra før av. Det å lage en helt ny julesang, det er ikke lett. De som klare å jobbe det inn, er rett og slett veldig imponerende.

Alle har sine favoritter, og det spekteret er like vidt som det er folk i salen. Noen elsker Deilig er jorden, mens andre synes tittelsporet fra Snøfall er det som symboliserer jul.

Uansett, det er liten tvil om at det å få høre julemusikken man elsker, er med på å sette stemningen. Det er også veldig forståelig at de som er med på dette, og som inntar scenegulv og står fremst i kirkerommet, gjerne vil at vi som jobber i avisen skal komme å høre på, og skrive om det.

Det er også lett å forstå at det kan være skuffende om det ikke kommer noen og dekker arrangementet.

Det er dessverre sånn at det ikke er mulig. Vi kommer nok på noe, men å nå over alle er helt umulig. Til det er vi rett og slett ikke nok folk på jobb. Det er kanskje det kjedeligste svaret som finnes, men ressursene for å lage avis har gradvis blitt færre og færre, samtidig som at det bare blir mer og mer som kjemper om oppmerksomheten.

Vi har heller ikke midler til å hente inn stoff fra frilansere som kan sikre at vi kan komme på alt.

Sannheten er at det vil være tilfeldigheter med for å bestemme hva vi kan dekke. Det kan handle om når det skjer og hvor det skal være. Det kan handle om vi drar på egen fritid uansett, eller om det er lite som konkurrerer om ressursene.

Det er dessverre slik realiteten er, og det er vi nødt til å forholde oss til. Det gjør at det vil bli noen som får omtale av sine konserter, mens andre ikke gjør det.

Jeg skulle gjerne vært på dem alle. Vi i Saltenposten skulle gjerne vært på dem alle. Det kommer ikke til å skje for verken den ene eller den andre, men til dere som øver og stiller opp for å underholde alle de som ikke gjør det, tusen takk.

Jula er definitivt ikke den samme uten dere.