- Vi skal kjempe det inn og vi trenger alle gode krefter med oss

- Vi står på terskelen til realisering og i og med at det er et prosjekt som det er så stor politiske enighet om, kan vi ikke gi oss. Vi skal kjempe det inn og vi trenger alle gode krefter med oss, sier Mathilde Winther, prosjektleder for Sjunkhatten folkehøyskole.

For henne vil et statbudsjett uten penger til Sjunkhatten folkehøyskole reise en lang rekke nye spørsmål, men hun nekter å gi opp kampen og velger å fortsatt tro på en løsning i 2021-budsjettet.

- Det er fortsatt tid. Inntil den dagen de vedtar budsjettet vil vi stå på. De har fortsatt mulighet til å finne en løsning, sier Winther.

Overrasket

Da det i 2018 ble klart at prosjektet ville få 750.000 kroner i året over statsbudsjettet i flere år var gleden stor.

- Det var en veldig fin start. Men så er det nettopp det, et oppstartstilskudd. Det har aldri vært noen hemmelighet at dette prosjektet krever et statlig tilskudd for å komme i mål, det har vært kommunisert fra dag én, sier Winther.

Derfor er hun både overrasket og skuffet over regjeringen så langt ikke har funnet måter å bevilge dem penger.

- Vi har helt klart hatt noen forventinger. Jeg har ikke tall på hvor mange møter jeg har hatt med stortingspolitikere, rådgivere og ministre; alle syns det er et bra og viktig prosjekt. Da blir det veldig spesielt at man får oppstartsbevilgning tre år på rad og ingenting mer, sier Winther.

Egenkapital

Hun mener de har besvart alle spørsmål som både politikere, direktorat og departementer har etterspurt, og igjen; at det hele tiden har vært sagt at prosjektet må ha statlig støtte for å bli noe av.

- Vi har vært ambisiøse og sagt at vi skal skaffe en egenkapital på 40 millioner, og det er vi godt i gang med. Vi har kommert opp på 20-tallet og vil komme i mål med dette, det er jeg sikker på, sier Winther.

- Vi kommer ikke til å bruke én krone av disse pengene før den statlige finansieringen er på plass, det er et premiss for de pengene vi har fått, legger hun til.
Les også: Fauske Høyre skuffet over løftebrudd fra regjeringen om Sjunkhatten folkehøyskole

Er klar

Det vanlige er at folkehøyskoler starter opp i bygninger som allerede finnes, og at de mottar driftstilskudd fra staten. Problemet har derfor hele tiden vært at regjeringen ikke finner noen måte å skulle gi denne folkehøyskolen et investeringstilskudd i tillegg.

- For driften har vi ikke budsjettert med noe annet enn de vanlige driftstilskuddet alle folkehøtskoler får. Men det er ingen investorer som bygger en folkehøyskole, det er et samfunnsprosjekt uten profitt og det er det politikere som må gjøre noe med, sier Winther.

- Vi har bedt om en engangssum og vi trenger ikke alt på en gang. Vi har regnet oss ferdig og er klar til å begynne med byggeprosjektet, sier Winther.

Flaggskip

Sjunkhatten folkehøyskole skal etter planen bli en folkehøyskole som gir et helt nytt tilbud til unge mennesker med funksjonsnedsettelser.

I en rapport utarbeidet av Bufdir i 2019 kommer det blant annet fram at unge med funksjonsnedsettelser opplever at folkehøyskoletilbudet for dem er snevert og at de ofte møtes med fordommer.

Det kommer også fram at paraplyorganisasjonen Unge funksjonshemmede ønsker at det etableres et tilbud for denne gruppa fordi et år på folkehøyskole anses å ha stor verdi.

Det er dette ønsket Sjunkhatten folkehøyskole ønsker å innfri.

- Vi snakker om et flaggskip innenfor universell utforming og likestilling, det er et av satsingsområdet til regjeringen; Vi skal ha plass til alle, snakker de om, sier Witnher.

Ingen tilbud

Prosjektlederen føler hun har en god dialog om skolen med hele det politiske spekteret, og påpeker at alle er kjent med at det er penger som er det siste nødvendige steget.

- Vi har med oss brukerorganisasjoner i bygget og vil bygge videre på et unikt kompetansemiljø i Valnesfjord, men dessverre kan det virke som vi sitter for langt unna Løvebakken, sier Winther.

Ifølge rapporten fra Bufdir er tilbudet unge med funksjonnedsettelse blir hevist til botreningslinjer, og i rapporten står det at "henvisningen til botreningslinjer er uheldig og stikker dypt for unge som søker samme muligheter som alle andre".

- Jeg er skuffet over at Utdanningskomiteens ønske i fjorårets budsjett om å følge opp prosjektet ikke er hørt, til tross for at rapporter sier at det ikke finnes et slikt tilbud andre steder, sier Winther.

Ingenting

Det informantene i Bufdir-rapproten savner er muligheten til å velge linjer som alle andre ungdommer.

- Ungdommene man til syvende og sist gjør dette for ramler mellom alle stoler, og jeg syns det er flaut rett og slett. Da må politikken brukes for å gjøre noe med det, sier Winther.

Om man sammenligner med Stortingets byggeprosjekt med nye garasjer og kontorer, som kostet 2,3 milliarder, blir det åpenbart hvor lite man ber om, mener Winther.

- Det er snakk om 15 millioner i første omgang, det er ingenting. Her er det snakk om en skole som hvert år skal være noe helt avgjørende for 75 elevers liv.

- Når deres tradisjon og system ikke kan brukes for et nyskapende og viktig prosjekt er det politikerne som må gjøre noe med dette. De må bruke det politiske håndverket og finne de løsningene.