LEVENDE. - Jeg opplever det som at treet snakker til meg, forteller Toril. Av et slikt trestykke kan det bli kopper, skjærebrett og andre vakre gjenstander. Foto: Alle foto: Erica Restoften
LEVENDE. - Jeg opplever det som at treet snakker til meg, forteller Toril. Av et slikt trestykke kan det bli kopper, skjærebrett og andre vakre gjenstander.

Pitesamisk tradisjon i Beiarn:

- Vi har tatt det tilbake!

På 80-tallet gjenoppdaget de som familie sin samiske historie. De har siden gjort det til sitt levebrød å vise frem og fortelle om det pitesamiske i Beiarn.

Publisert Sist oppdatert

Familien Sivertsen i Tollådalen har siden 80-tallet jobbet med å bygge opp et senter for samisk tradisjon og kultur, inkludert et lite museum, gapahuker og produksjon av duodji - samisk brukskunst. De har også villmarkscamp med gammer og opplevelser, Dållågadden.

- Det var vår eldste datter Tanja Marie som tok tak i dette først, og tok tilbake det samiske. Hun ble konfirmert i kofte som den første i Beiarn på over 100 år. Det er hennes ære at vi er her vi er i dag, forteller Toril.

Språkopplæring

Paret i Tollådalen er begge av samisk opprinnelse. Knut har alltid levd med det samiske tett på, men som mange andre har han ikke eid språket. Overraskelsen var stor da han oppdaget at datteren hadde fått språkopplæring fra farfaren uten at foreldrene var informert.

- ”Det kan jo ikke være rett” sa jeg. Men hun viste meg kladdeboken som vitnet om at hun hadde fått innføring i det samiske språket. Ord og setninger på pitesamisk. Det som virkelig forbauser meg oppi det her er at jeg aldri ble det tildelt den samme gunst. Pappa var jo veldig bevisst sin samiske historie, så hvorfor vi barna ble hoppet over det har alltid vært et mysterium, forteller Knut.

- Knut har vært bevisst på sitt samiske opphav fra han var ung. Men min mamma som var samisk, snakket ikke om det. Så det er først i voksen alder at jeg har tatt tilbake det som hun mistet. Sånn kjenner jeg det, forteller Toril.

Kjerneområde

For et par generasjoner siden var det mange av samisk opprinnelse som fortiet og fortrengte sin samiske arv. Dette var følger av en hard fornorskingsprosess fremført av den norske stat. Det ble laget lover som sa at en ikke kunne eie jord om en ikke snakket norsk. Og sammen med påført skyld og skam gjorde det at flere samiske slekter mistet språket i oppvoksende generasjoner.

- Det må vi ikke glemme bort, at Tollådalen er faktisk talt en del av kjerneområdet for den pitesamiske historien. For her igjennom gikk flyttveiene fra skogene i Sverige, ut til kysten på sommerbeite. Så her i området finner du så utrolig mange kulturminner, forteller Knut.

- Ja, Tollådalen og Trolia på vestsiden av Beiardalen, supplerer Toril.

Toril og Knut er begge født og oppvokst i Beiarn. Knut nærmere bestemt i Tollådalen, mens Toril kommer fra de øverste gårdene i Beiarn, helt sør i dalen.

Duodji

- Da ungene ble større og jeg kunne begynne å bruke tiden min på andre ting som betydde noe for meg, så begynte jeg å jobbe med å tilegne meg ferdigheter innen doudji, forteller Toril.

Beiarkvinnen er selvlært på alt som hun skaper. Hun lager vesker i skinn, trekopper med innfelt horn, såkalte ”guksi”, andre tregjenstander som fat og kjøkkenredskaper. Og mere til.

- I mange år lagde jeg også samiske utsmykkede kniver. Akkurat det har jeg vært nødt til å slutte med. Jeg ser så dårlig. Men jeg lagde kniver i mange år. Nå er det kun en igjen her i området, i Saltdal, som lager denne typen kniver, forklarer Toril.

Villmarkscamp

I tillegg har de altså en villmarkscamp som har hatt gjester fra alle verdens hjørner.

- Vi startet med å bygge gammer i 1988. Og så kom folk og nysgjerrige, og ville prøve å sove der og så ballet det på seg. Vi begynte å servere mat og ha overnattingsgjester, forteller Knut.

Som veldig mange andre stedsnavn i Norge så har også Tollådalen fått sitt norske navn basert på det opprinnelige samiske navnet.

Ved ilden

- Vi tror at navnet på dalen her, Tollådalen, kommer av ’dållå’ som betyr ild eller varme. Det er også det vi har valgt å bruke når vi har laget navn på vår virksomhet her, ’Dållågadden’ som betyr "ved ilden", forklarer Knut.

Familien har også sterk tilknytning til den pitesamiske befolkningen i Sverige.

- To av døtrene våre har også giftet seg og bosatt seg på den svenske siden av det pitesamiske området, forteller Knut.

Støtte

De opplever støtte fra lokalbefolkningen i Beiarn, men mener kommunen burde kommet mer på banen for å støtte det prosjektet de har levd og åndet for i over 30 år.

- Det var vi som startet med å ta tilbake våre samiske historie og fremheve denne i vårt område, forklarer Knut.

- Vi har nå en dialog med ordføreren i Beiarn. Så vi håper at det kan være mulig å få til en forbedring av kommunen sitt forhold til det pitesamiske. Og å få litt støtte til det som vi har bygd opp her i Tollådalen, sier Toril.

Powered by Labrador CMS