SØRFOLD: Besøkstallet i Rago har økt jevnt og trutt. De vi har snakket med synes det er flott at folk kommer seg ut på tur og vil oppleve det spesielle området, men de er opptatt av at slitasjen ikke må bli for stor. Det gjelder både inne i nasjonalparken og utenfor.
- Vi vet at naturen i Rago er veldig sårbar. Det er den eneste nasjonalparken innenfor Midtre Nordland nasjonalparkstyre der de ikke ønsker mer belastning, sier Gerd Bente Jakobsen, næringssjef i Sørfold.
Les mer om bakgrunnen for at Rago ble nasjonalpark her
Flere klopper
De fleste som besøker Rago velger å gå hele eller deler av rundløypa som går mellom Lakshola-Storskogvatn-Litlverivatn-Litjsand. Det er ikke mange alternative stier for den som ikke er kjent, og slitasjen blir deretter, spesielt i områder med myr.
- Vi vet hvordan det har vært en del plasser før det ble klopplagt, men de siste årene har det kommet på plass mer klopper, sier Jakobsen.
Hun synes ikke det er rart om Rago tiltrekker seg folk.
- Når du har satt en merkelapp på et område om at det er nasjonalpark der, så kommer det folk. Flotte instagram-bilder og reportasje fra turjenter gjør også at folk blir nysgjerrige.
Se stort bildegalleri fra Rago
Respekt
Slitasje på stiene er ikke den eneste følgen av økt trafikk. Noen legger igjen søppel og andre bryter greiner og never av trærne for å bruke til bål. I en nasjonalpark er det bare lov til å bruke kvistene som allerede er falt ned på bakken og de gamle, tørre stammene skal stå.
- Nasjonalparken er laget for å ta vare på naturverdiene og det er ikke alle som er så vant til å ferdes i en nasjonalpark. Dette handler om å ha respekt for området, mener næringssjefen.
Bålved
For å motvirke at folk hogger ved eller ødelegger trærne har Statskog Fjelltjenesten fraktet opp ved til bålbruk de to siste årene.
- Vi legger til rette for bål med bjørkestranger på bålplassene, slik at de ikke skal ta av de tørre verneverdige furuene, forklarer Tore Veisetaune i Fjelltjenesten.
De har ansvar for oppsyn i Rago og Veisetaune er mellom 10 og 12 turer i nasjonalparken gjennom hele året.
Ulike oppgaver
- Vi har vanlige oppgaver som skal gjøres, samt større ting innimellom, som klopplegging på rundløypa. Vanlige oppdrag kan være å registrere kongeørn, jaktfalk og annen rovfugl, sier Tore Veisetaune.
Fjelltjenesten foretar vedlikehold og vasking av de åpne hyttene, Ragohytta og Storskoghytta, og på sistnevnte har de et eget rom de disponerer.
- Ellers prater vi med folk og driver med informasjon om nasjonalparken, legger han til.
Trangt om plassen
Folk som bor i Nordfjord har meldt om økt trafikk, særlig de siste årene. I sommer sto folk parkert i hytt og gevær.
- Vi har tilrettelagt med en enkel parkeringsplass i Lakshola, men det var ikke nok. Folk parkerte langs veien slik at de lokale var redd for at ikke brannbiler og sykebiler kom fram. Søppelbilen måtte snu, forteller Gerd Bente Jakobsen.
Derfor planlegger de nå flere parkeringsplasser, i hvert fall ved Litjsand og kanskje i Lakshola.
Les synspunkt om Rago
Ekstra arbeid
Det er kommunen som leier areal til parkering og toalett ved veis ende.
- I sommer ble toalettet vasket to ganger om dagen på grunn av korona, og der har nasjonalparkforvaltninga vært med og dratt lasset i lag med oss. Alternativet var å stenge det, men det var ikke aktuelt, sier Jakobsen.
Egentlig er det ikke satt av penger hos nasjonalparkstyret til drift av tiltak utenfor nasjonalparkens grenser, men Midtre Nordland nasjonalparkstyre og forvalterne mener at det er fornuftig å bidra i og med at det er Rago som skaper det trøkket som er i Nordfjord.
Får penger likevel
Inge Sollund Ingvaldsen er sekretariatsleder og en av nasjonalparkforvalterne i Midtre Nordland. Han er klar på at de må jobbe for å bedre forholdene utenfor Ragos grenser.
- Vi har ikke kapasitet til å ta imot mer besøk hvis ikke det blir lagt mer til rette. Nå ønsker vi å få på plass fasiliter og mer parkering, slik at vi i neste runde kan ønske mer folk velkommen. Vi kan ikke gjøre det om det blir en kjempeutfordring for de som bor der.
Ifølge ham har direktoratet satt foten ned når det gjelder penger til drift og vedlikehold, men de har likevel betalt 45.000 kroner i året for toalett og søppelhåndtering.
- Vi gjør det likevel, for det var litt av forutsetninga da det ble laget til. Vi har fått litt kjeft, men jeg får dårlig smak i munnen om man går bort fra ansvaret, sier Ingvaldsen.
Etter raset
I august 2020 gikk det flere ras over stien langs elva mellom Lakshol og Nordskaret på ruta mot Storskogvatn, og folk ble advart mot å ferdes der.
- Det er ikke gjort noe opprydding der raset har gått, men vi vil merke om på stien. Det vil være en risiko ved å ferdes der framover
også, og det vi ser på nå er om det er mulig å legge om stien på den andre siden av elva. I så fall må hengebrua flyttes, grunneiere må si ok og tiltaket må finansieres, forklarer Inge Sollund Ingvaldsen.
Markering til høsten
Egentlig skulle det være en feiring av 50-årsjubileet på selve dagen 22. januar med besøk av blant andre miljøvernministeren. Det ble avlyst på grunn av korona.
Det var uansett planlagt å ha en større markering senere på året, og nå vil hele feiringen foregå i slutten av august.
- Vi jobbet i det lengste med å få til noe den 22., men da det tilspisset seg med korona måtte vi avlyse, sier Ingvaldsen.
Spennende framover
Næringssjefen synes det er spen-
nende at lokale aktører har lyst til å drive med reiseliv blant annet opp mot nasjonalparkene i Sørfold og andre utfartsområder. Det så hun da de utlyste ekstra midler fra næringsfondet på grunn av korona og blant andre Sten Robert Hansen søkte om tilskudd til firmaet Rago adventures AS.
- Det kan jo hende det blir mer aktivitet i Rago, men på en skånsom måte, mener Gerd Bente Jakobsen.
Hun har tro på at et samarbeid mellom kommunen, grunneiere, hytteeiere, turfolk og turister og turfolk gjør at de kan finne gode måter å bevare naturen på slik at Ragos villmark kan oppleves i 50 nye år.
Anbefaler tur
En av Ragos faste gjester, Lars-Magnus Kvamme, tror Rago vil klare seg godt framover.
- Så lenge man må bruke apostlenes hester og bære med seg eget utstyr og egen mat tror jeg det går godt med Rago. Ragomila er lang og det er ikke alle som får ny dragning dit etter å ha ligget ei uke i regnvær med skodda på telttaket. Noen er heldigere og opplever drømmefiske og vil alltid komme tilbake, sier han.
Kvamme håper samtidig at lokalbefolkningen i Indre Salten som ikke har vært i Rago prøver seg på en dagstur og går så langt man synes man klarer.
- Man opplever mye fin natur selv om man ikke kommer langt inn i nasjonalparken, mener han.
