Kritisk journalistikk er ikke trusselen, holdningene til åpenhet er det

26. juni ble det avholdt et formannskapsmøte i Beiarn. 

Det var et møte med to saker på sakslista, og det burde være selve definisjonen på politisk plankekjøring. 

Et vedtak skulle gjøres, og en orientering skulle holdes.

Alt som skjedde i dette rommet denne dagen, har alle som ønsker det, rett til å være med på. Om de var der fysisk, om de hadde kunnet følge det på en strømming, eller om de har hørt det i et opptak etterpå.

Dette er offentlighetens egen arena. De avgjørelsene som ble tatt der, eies av alle. 

Derfor er det ekstremt skuffende at flere av deltakerne i dette møtet både reagerer kraftig, og forsøker å stemple medias gjengivelse av dette møtet som uredelig.

De har til og med gått til politianmeldelse over at det som skjedde er dokumentert.

Politiet henla saken allerede samme dag

Pressens tilstedeværelse eller fravær skal ikke endre karakteren på et møte. 

At så mange i den øverste politiske og administrative ledelse hevder at det er "uredelig" å referere fra et møte som alle i utgangspunktet kunne vært til stede på, viser en alvorlig misforståelse av hva åpenhet faktisk innebærer.

At en avis omtaler et slikt møte, er ikke bare naturlig, det er nødvendig. 

Å stille spørsmål til et slikt prosjekt som fisketrappene er ikke en belastning for demokratiet, men en beskyttelse av det.

Det som derimot kan svekke demokratiet, er forsøk på å delegitimere eller begrense journalisters arbeid når de utøver sitt oppdrag på vegne av innbyggerne.

Vi representerer ikke journalister og redaktører når vi gjør denne jobben. For dere er vi deres egne innbyggere, de samme menneskene dere er valgt inn for å representere.

De har faktisk krav på å få vite hva dere mener. 

Om noen av disse meningene ikke tåler dagens lys, bør dere ta en lang og god pause – se dere selv i speilet – og prøve å huske hvorfor dere er i denne posisjonen i utgangspunktet.

Formannskapsmøtet i Beiarn:

Politikerne foreslo å tie saken ihjel og boikotte lokalavisa