Vi er helt van(n)vittig heldige

Turkist, glitrende, rennende, dypblått, skummende, dryppende, dampende, gjennomsiktig, frossent, rykende.

To hydrogenatomer og ett oksygenatom satt sammen til ett molekyl. H2O. Vann.

Vann fascinerer meg, i alle sine former og med alle sine ufattelig vakre fargenyanser og speilinger. Vann er livgivende og livsviktig. Selv er vi mesteparten vann. Jordkloden også.
Det gikk opp for meg hvor avhengig jeg er av vann under den siste «tørkeperioden». Ja, for det var vel sånn vi nordlendinger opplevde den, den lille varmen vi fikk. Sammenlignet med hvordan de har hatt det i sør, er det selvsagt ikke mye å syte over.

Men det var jommen ikke mye jeg orket å ta meg til i 30 grader pluss. Jeg tror det eneste jeg tenkte på var hvordan jeg skulle få kjølt meg ned, og slukket tørsten. Og da er stikkordet, nettopp, vann.

Jeg har badet på Mjelle, i Nordvika, Efjorden og ett av vannene langs E6 på tur gjennom Hamarøy. Jeg har badet i regnvær og på natta, før og etter jobb. Jeg har slukket tørsten med store mengder vann og saftis og juice.

Jeg har dusjet i selveste Farris-kilden, da jeg var på Tjøme i juli. Da jeg badet i Oksvatnet i Valnesfjord etter en varm joggetur, fant jeg ut at jeg kunne svømme og drikke samtidig. Man må bare passe på at man ikke drukner.

Jeg har en våt drøm om å lære meg å seile, og dra på seileferie i varmere strøk. Jeg drømmer også om å snorkle i turkist sydhav sammen med fisker i alle farger.

Er jeg hos tannlegen eller legen og noe kommer til å gjøre vondt, ser jeg bare for meg at jeg svømmer under vann. Det hjelper faktisk! Jeg tror vann på ett eller annet vis er helbredende.
Vann blir ansett som rensende i de fleste religioner. Rituell vask inngår i flere større religioner, blant annet innen kristendom, hinduisme, islam, shintoisme, taoisme og jødedom. De kristne bruker vanndåp som en hellig handling. Muslimene skal ikke gjennomføre de fem daglige bønnene før de har vasket visse deler av kroppen med rent vann.

Noen trossamfunn bruker vann spesielt forberedt for religiøs bruk. Mange religioner anser også visse vannkilder eller vannansamlinger som hellige eller i det minste gunstige, for eksempel elva Ganges i hinduismen.

Mitt religiøse forhold til vann begrenser seg til at jeg fikk litt vann på hodet da jeg ble døpt. Ellers tenker jeg at vi gjerne kan anse vann for å være hellig, eller kanskje sagt på en annen måte, at vi forstår hvor viktig det er. Og at vi forstår hvor takknemlig vi har grunn til å være.

. Sykdommer sprer seg svært raskt i vann, og fører til epidemier. Her i Norge har vi vann som er så krystallklart og rent at andre bare kan drømme om det.

Og vi har begynt å skjønne at vi kan bruke det for det det er verdt. Vi selger de edle dråpene på flasker med lekre, iskalde logoer som får folk til å tørste etter det rene arktis. Litt komisk er det, at vi nordmenn går hen og kjøper vann selv, når vi kan tappe like bra vann i kranen.

Selv kjøper jeg flaskevann de gangene jeg trenger ei flaske, som jeg gjerne bruker flere ganger. Og jeg kan forstå markedsideen, og at turister kan la seg friste.

Nøyaktig hvor eksklusivt det faktisk er, skjønte jeg da jeg var på tur i Russland og fant ut at ei lita flaske vann kostet dobbelt så mye som sprit og øl.

Samtidig står vi nordmenn trygt på våre fine fliser og dusjer i kildevann. Tenk, så heldige vi er. Helt van(n)vittig!