Verner mer natur på Saltfjellet men endrer også grenser i Saltdal

– Med denne verneplanen tar vi vare på store og viktige naturområde som er uten tyngre tekniske inngrep. Flere av områdene har lenge vært aktuelle for vannkraftutbygging. Nå blir mye av denne vassdragsnaturen vernet, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Åtte verneområder

Planen omfatter åtte verneområder, som har ulike verneverdier, verneformål og verneregler. Vernet areal vil med verneplanen samlet sett øke med 84,6 kvadratkilometer til 2.862 kvadratkilometer.

– Med disse endringene tar vi vare på mer av sammenhengande, verdifulle økosystem i regionen, som er viktige for både friluftsliv og samisk bruk, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Vernet blir avgrenset slik at det ikke er til hinder for kraftutbygging i Ytre og Indre Stelåga. Dette vil i så fall bli avgjort ved en konsesjonsbehandling.

Viktige verneverdier

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med omkringliggende verneområder er fra før et av av Norges største vernede områder. Den har variert natur fra fjord til fjell og fra kyst til innland. Alle dei eksisterende verneområdene får nye verneforskrifter, og tre av dem får nye vernegrenser.

For naturreservatene Dypen, Fisktjønna og Semska-Stødi er bare verneforskriftene nye, vernegrensene blir som før. I alle verneområdene kan folk fremdeles fiske, jakte gå på tur og plukke bær.

Samisk bruk av områdene kan fortsette.

– Bevaring av det samiske naturgrunnlaget blir en viktig del av verneformålet i alle områdene. Dei to største verneområdene skal også sikre bedre ivaretaking av fjellrevens leveområde, sier Rotevatn.

Endringer

Vern av nye Nattmoråga landskapsvernområde vil sammen med utvidelse av nasjonalparken i sør sikre bevaring av unikt landskap frå fjord og lågland til fjell og helt opp til isbre.

- Elva Nattmoråga renner fra nasjonalparken i nord og avslutter med et imponerende fossefall ned i fjorden. Området har stor opplevelsesverdi, store topografiske endringer over korte avstandar og rik vegetasjon, heter det i pressemeldingen.

Grotter

Glomdalen og hele Austerdalsisen blir en del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

- Vern av områdene i Glomdalen og ved nedre del av Austerdalsisen sikrer et særeget og vakkert landskap og et viktig bremiljø i utkanten av Svartisen. Her er spesielle biotoper der Austerdalsisen har trukket seg tilbake. Sandpyramider og pågående erosjons-prosesser gir et unikt innblikk i hvordan landskap oppstår.

Området har viktige verneverdier som naturhistorisk dokument og som referanseområde for å følge utviklingen i naturen over tid.

Glomdalen er også svært viktig for friluftslivet. Dette er den delen av Nord-Europa der det er flest grotter og karstforekomster, som for eksempels det kjente Marmorslottet.

Bekkekløft

Storlia naturreservat og elvene Tespa og Bjøllåga blir del av nasjonalparken. Storlia naturreservat blir innlemmet i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

- Dette vil forenkle forvaltningen av verneområdet. Ved Storlia naturreservat ligg elvene
Tespa og Bjøllåga, som i mange år var aktuelle for vannkraftutbygging. De to dalene elvene ligger i er større intakte økosystem med stor økologisk verdi og urørt preg. Områdene har trange gjel og flere store fossar, blant anna Tespfossen.

I nedre del av Tespa er en bekkekløft vurdert som "svært viktig". Det å sikre vannføringa her er avgjørende for ivaretaking av naturtypen og for arter som har denne som sitt enaste eller viktigaste leveområde.

Utvider i Blakkådalen

Blakkådalen naturreservat dekker fra før om lag 3,2 kvadratlilometer og øker nå til hele
22,3 kvadratkilometer.

- Vernet sikrer bevaring av skog med sjeldne vegetasjonstyper og sårbare arter. Arealet dekker noe av vernebehovet for kalkrike nordboreale bjørkeskoger. Blakkådalen vil være et viktig referanseområde for å følge klimaendringene sin påvirking på utviklingen i naturen, særlig endringer i samansetttingen av treslag og endret skoggrense.

Opphever vern

I Saltfjellet landskapsvernområde blir vernet av 12,6 kvadratkilometer opphevet slik at jernbane, E6, hytter, hus, massetak, Polarsirkelsenteret og andre inngrep blir liggende
utenfor verneområdet.

- Det vil forenkle drift, vedlikehold og utbedring av bygg og viktig infrastruktur. Endringene bidrar ògså til eit klarere skille mellom det som er vernet som landskapsvernområde og annet areal. Både kommunene og mange miljø- og friluftsorganisasjoner støtter forslaget til grenseendring her.

Fjellrev

Den norske fjellreven er kritisk truet. Fjellreven har fra før av status som prioritert art, men dette sikrer ikke bevaring av område som har viktige økologiske funksjoner for fjellreven.

- Saltfjellet er et av dei viktigste økologiske funksjonsområdene for fjellrev i Skandinavia, og henger sammen med eit viktig område for bestanden i Vindelfällen på svensk side. For å bedre tilstanden til arten blir bevaring av fjellrevens økologiske funksjonsområde en del av verneformålet i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Begrenset ferdsel

Videre får Saltfjellet landskapsvernområde biotopvern for fjellrev. Begge endringene betyr at forvaltningsmyndigheten må legge meir vekt på ivaretaking av fjellrevens økologiske funksjonsområde i forvaltningen av området, og at det er mulig å regulere ferdselen av hensyn til fjellrev.

I landskapsvernområdet blir det nå også krav om løyve til organisert ferdsel og ferdsel som ikkje skjer til fots, dersom dette kan forstyrre fjellreven.

Når FN-mål

Vernevedtaket vil bidra til å nå to nasjonale mål for naturmangfold. Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.

Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truete og nær truet arter og naturtyper skal bedres. Vernevedtaket vil også bidra til å nå internasjonale mål, blant annet FNs bærekraftsmål og mål under FN-konvensjonen om vern og bevaring av områdere som er viktige for biologiskmangfold.