Fauskegata er full av snø og slaps, og det er lite som minner om den herlige sommeren som var. Alle luktene, fargene og inntrykkene av planter og trær, det er ikke mye som slår det her oppe i nord.
Det står allerede folk og venter på å komme seg inn på Amfi, men jeg sniker meg forbi og kjenner kjøpesenter-varmen slå i mot meg.
Jeg skal på ingen måte tillegge meg selv noen stor ekspertise innenfor flora. De gangene jeg har kjøpt blomster til meg selv og andre, har det faktisk skapt stor oppmerksomhet på sosiale medier.
Så mens jeg trasker de siste skrittene mot Spire blomsterhåndverk, lurer jeg virkelig på hva det er jeg har gitt meg ut på.
Helge Simonsen, blomsterdekoratør. Det har en klang jeg aldri i verden trodde jeg skulle få høre.
- Hei, så hyggelig å se deg! Er du klar for å åpne?
Med verdens største smil står Eilin Katarina Melkersen inne i blomsterhavet på butikken. Jeg kjenner at litt av frykten slipper tak og at dette kan bli spennende.
Jeg burde føle meg trygg, Eilin tok NM-tittelen i for lærlinger i fjor høst.
- Ikke vær redd, vi skal nok få deg helskinnet gjennom denne dagen også, sier hun og ler hjertelig.
Jeg er ikke like sikker. Det er mange skarpe kniver i sving på en blomsterbutikk.
Som en mann som ikke nødvendigvis har det største øyet for estetikk, er det en hard virkelighetssjekk å komme inn i en verden som stort sett ikke handler om annet.
- Det første vi må gjøre, er å lage utstillingene utenfor selve butikken. Men alt er på hjul, så det er bare å trille dem ut, sier Eilin, og jeg gjør som jeg får beskjed om.
Med noen enkle håndgrep ser butikken straks mer innbydende ut, og vi er sånn smått klare til å ta i mot kundene.
Det er likevel mye mer å gjøre, og en av de største overraskelsene er størrelsen på kjølerommet til Spire.
Der inne er det alt mulig av planter, og illustrerer veldig godt at blomster tross alt er ferskvare.
- Mange er ikke klar over hva blomstene liker. Noen vil ha det kaldt, sånn som roser, men tropiske planter vil naturlig nok ha det varmt, sier Eilin og rettleder en nybegynner.
Alt er kommet på plass, og jeg har til og med bestått testene om hvilke blomster som skal så sammen og hvor de skal stå.
- Det gjør ikke noe om du knuser en potte eller to, det skjer raskere enn du aner, sier Eilin mens vi bærer forskjellige oppsatser hit og dit.
Jeg forbanner meg på at det skal gå bra i dag, uten at det skal knuses noe som helst.
Det kommer stadig kunder innom butikken, og det selges litt av hvert. Noen oppsatser, og noen ferdige buketter.
- Jeg tror vi må lage mer her, gjerne noe som er lett tilgjengelig og ferdig for kunden, sier Eilin.
Vi starter med å velge ut blomster og andre planter som skal være med. Det fine med å ha blomsterbutikk, er at lageret ditt kan stå framme og være vakkert. Vi finner fram en stor bunt med gule og oransje ranunkler, og supplerer med rosa småblomster og eukalyptusblader.
Det hele dufter helt fantastisk.
- Så, nå må du passe på og se at det blir så jevnt som mulig. Hvis man alltid legger blomstene på skrå over den andre, vil de bli enklere å ha med å gjøre, sier Eilin.
Jeg prøver mitt beste og jammen går det bra. Det ser faktisk ut som en bukett etter hvert. Da får det heller være at min mentor lager to på tiden jeg bruker på en.
Men det er ingen tvil om at dette er et yrke som krever god form. Klokka er ikke blitt 13 engang, og jeg er skikkelig sliten.
Opprinnelig var tanken å komme på Spire fredagen før morsdag. Innehaver Karina Haugberg mente det kunne være en bra måte å kjenne på hvor mye det faktisk er å gjøre på en blomsterbutikk når alle skal ha en gave med hjem til mor.
Med tanke på hvor stressa jeg ble av en rolig dag, er det nok sikkert like greit det ikke ble noe av.
- Jeg synes du er flink, det er veldig bra til å være et første forsøk.
De fine og oppmuntrende ordene fra lærling Kristine Sjø drar meg tilbake til nåtiden, og det jeg skal holde på med.
- Det er helt sant, jeg hadde aldri trodd du skulle få det så bra til så tidlig. Du har et øye for hva som fungerer og hvilke farger som passer bra, sier Eilin ved min side.
Seriøst, jeg kan ikke huske sist jeg var så stolt.
Dagen går fort, og jeg får gjort det meste man kan gjøre inne på Spire. Det har vært en spennende og intens dag, og jeg må innrømme at jeg har kost meg veldig.
- Det ser vi på deg, du har virkelig slått ut i full blomst i dag, sier jentene og ler så de rister.
Men det er helt sant, det er koselig å jobbe med vakre ting. Selv om det er tungt for både rygg og føtter.
Så, hva sitter man igjen med etter en dag blant potter, blomster og dekorasjoner?
Illusjonen om at yrket som blomsterdekoratør stort sett går ut på å vanne planter og prate med kunder, stemmer bare halvveis.
Det er i aller høyeste grad viktig å snakke med de som kommer. Å gi dem råd, rettledning og noen å forholde seg til i alt fra den største lykken til den bunnløse tragedie.
Du skal være der for både bryllup og gravferd. Og det skal alltid leveres uten feil.
Samtidig har jeg lært at det ikke er uten grunn at dette yrket har fire års utdanning.
Sammen med de som jobber på Spire, klarte jeg å lage dekorasjoner og buketter som så bra ut. Men uten at noen holdt meg i hånda og ga meg rettledning hele veien, hadde det neppe blitt noe annet enn en kvast.
Og til slutt. At det går an å bli så sliten av å jobbe med blomster, hadde jeg aldri trodd. Vær aldri i tvil, dette er håndverk fra begynnelse til slutt.
I dag har jeg lært hvorfor blomster koster litt. Med den innsatsen som legges ned for å skape noe vakkert, skulle det bare også mangle.
Det at planter koster mer her enn på matbutikken, er helt naturlig. Med på kjøpet får du nemlig både veiledning og mange års med kompetanse.
Så si det høyt, og si det med blomster!
HELGE SIMONSEN