Vårstemninger gjennom fotolinsa

Ja, så skjønt kan vårstemningen framstilles, men så er det da også vår store dikterskald og høyfjellspoeten fremfor noen, Theodor Caspari (1853-1948), som står bak disse velartikulerte linjer.

Når vi nå er «innom det litterære hjørne», så skal vi nevne tre andre av våre berømte forfattere som også har viet våren behørig oppmerksomhet; Aasmund Olavsson Vinje i diktet Våren (1869), selveste Sigrid Undset i roman Våren (1914) og dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson i diktet «Jeg velger meg april» (1869). Dette i mengden av flere andre forfattere.

Jo da, våren har uten tvil en egen plass i våre hjerter. Den betyr mye, den barske vinteren er på vikende front, naturen våkner opp av vinterdvalen, snøsmeltingen er i gang, knopper brister, dagene blir lysere og de gamle, gode og kjære vårtegnene, som bl.a. planter og fugler, får oss til å kjenne den herlige vårfølelsen.

Og alt dette gjør noe med oss, livet blir lette å hanskes med for alle skapninger. Nå skal det straks bekjennes at vårfølelsen nok sterkt er knyttet til været og i den lange landet vi bor i er her store forskjeller, skal vite.

Men vårmånedene regnes iallfall åkkesom å være mars, april og mai. Som kjent har vi vårjevndøgn 21. mars, da er dag og natt like lange. Så må vi i denne sammenheng også ta med at vi her nord kan nyte og glede oss over naturfenomenet midnattssola i mai, juni og juli, hvor den for eksempel her i Salten fargelegger så smellvakkert fra sist i mai til innpå midten av juli.

Jeg skal innrømme at jeg synes vårene har forandret seg med årene. De er på en måte «blitt borte» og plutselig er vi inne i sommeren….Og våren i år har sannelig kjempet en lang og hard kamp med kong Vinter, værgudene har mildt sagt vært umedgjørlige. Noe som ikke bare vi som klorer oss fast her nord har fått merke, men hele aktiviteten og livet i naturen med bl.a. gamle trofaste fuglearter som nærmest fraværende.

Dette gjelder ikke minst rovfugler, hvor flere av de gamle hekkeplassene bl.a. i mitt «aktivitetsfelt» Sulitjelmatraktene, står tomme. De gamle spilleplassene (leikene) her til storfugl og skogsfugl har også vært uten «fart, bulder og klem», noe jeg synes er meget trist og bekymringsfullt.

Årsakene til dette er nok sammensatt, men på flere av disse viktige biotopene har snømengdene og kulde vært ødeleggende for våreventyret og elskovs-seansene. Også de fleste av våre dyrebare og nydelige fjellplanter kjemper en tøff kamp i snøhvite grensefjell her øst, for å berge livhanken…..

At naturen ellers er en meget «mangfoldig og underlig skrue» fikk jeg i høyeste grad oppleve for noen dager siden da jeg var på farten i den nakne og vinterlige fjellheimen under Sulismassivet, og plutselig fikk høre gjøkens lettkjennelige og vidtrekkende ko-ko ljome oppe fra det is og snødekte topplandskapet - hvor det ikke finnes et eneste tre på flere kilometers avstand.

Gjennom foto linsa skal vi ta oss en tur ut i våren og særlig i den spennende vårnatta, i Sulisnaturen, og se på litt av hva den har å by på av. For mitt vedkommende og gjennom et nokså aktivt og langt «villmarksliv» med mesteparten av kongeriket som tumleplass, har nettopp våren gitt meg rike naturopplevelser jeg, så lenge det er pust i meg, vil huske med stor glede og takknemlighet.