Vår og 40-årskrise?

Og da er det vanskelig ikke å komme unna bemerkninger og refleksjoner rundt dette.

Er det noe forskjell å fylle 39 eller 40?

Så absolutt! For det første var det en overveldende respons av gratulasjoner på den runde dagen. Jeg fikk også mange klemmer, en overraskelses-lunsj, noen ekstra gaver og hyggelig besøk på døra.

Og jeg droppet styrketreningen og ble stående opptatt i telefonen, mens jeg prøvde å håndkverne peanøtter til jobbkaken dagen etterpå.

Slik er det å ha halve slekta med venner i Trondheim/ Steigen på en rund-dag.

Gransket jeg meg nøye i speilet den morgenen? Telte jeg grå hår? Rynker rundt øynene? Nei, den som kjenner meg, vet at morgenstundene på Venset har slett ikke tid til slikt.

Derimot reflekterte jeg litt over livets tilstand etter telefonen var stilnet, rødvinsglasset var halvfullt og jeg ventet på at sjokoladekremen skulle avkjøles.

Jeg åpnet verandadøra, kjente på vårregnet med hånda og tenkte tilbake.

Jeg husker min tantes 40-årsdag en vakker augustdag for 28 år siden veldig godt. Det var åpent hus, hvite duker og så mange kremkaker og folk som jeg ikke visste navnet på. Min tante var sommerbrun og i hvitt og noen eldre gjester reiste seg og proklamerte lange dikt på rams og utenat. Vi barna sprang etter hvert ute i hagen og hadde vannkrig i fine kjoler og greier.

Jeg husker ikke min mors 40-årsdag, men det fikk jeg en grei forklaring på i går, for hun var nemlig ganske syk da, med et kraftig reumatisk utbrudd, og måtte ha hjelp av sin svigermor en stund i heimen.

Jeg er ikke førstemann ut i venneflokken som feier 40. I desember var jeg i 40-årslag til en venninne som inviterte over 60 gjester i sitt kalas. For to år tilbake mistet hun ei god venninne og firebarnsmor som døde av kreft. Hun rakk aldri å bli 40, og min venninne ville feire livet skikkelig. For det er ingen selvfølge å få fylle 40.

Men jeg er frisk og rask, og er bare kommet halvveis i livet, tenker nå jeg.

Hadde jeg bodd i Afghanistan hadde jeg kanskje bare hatt 11 år igjen å leve. Der er gjennomsnittsalderen for kvinner 51... Her hjemme er den 84 år.

Det sier mye om hvor godt vi har det på mange måter, alt i fra ernæring, helsetilbud, utdanning og så videre.

- Mine beste år hadde jeg da jeg var mellom 40 og 50, var det en leser som oppmuntret meg med her inne på kontoret på selve dagen.

Jeg tar henne på ordet. Vi er snart ferdig med småbarnsperioden, og barna blir mer og mer selvstendige (?). Huset er kommet over halvveis i renoveringsfasen, og jeg er fremdeles gift etter 13 år (hurra!). For visste du at mange skiller seg i 40-årsalderen?

Etter hvert som årene går, blir man klokere, roligere og tryggere på seg selv. Det kjennes godt, og jeg savner ikke de forvirrede 20-åra, eller de usikre og frustrerte tenårene.

Det er forresten mye snakk om menn og 40-års krise. Vi har bilder av panikk-trening, ny bil, ny motorsykkel, ny dame og ny racersykkel og påmelding til Birken.

Men hva er bildene av kvinner i 40-årskrisa?

Jeg vet sannelig ikke? Botox, detox-juice, trange tenåringsklær, yoga, diamanter og mindfullness-reiser til Fiji?

Jeg røper verken mottatte gaver eller mine planer for 40-årsfeiring. Jeg skal feire hele dette året med mange gode opplevelser, slik en god venninne av meg gjorde det året hun var 40...

For 40 år er ingen alder. For visste du at boliglån for unge tilbys også 40-åringer?