OPPLEVELSE. Erlend Garåsen (til høyre) syntes det å gå inn i nedlagte og delvis gjengrodde Stokkviknakken tunnel var en stor opplevelse. Han gikk hele Sulitjlemabanen sammen med sin med-jernbaneromantiker Bjørn Rønning. Foto: Sverre Pettersen
OPPLEVELSE. Erlend Garåsen (til høyre) syntes det å gå inn i nedlagte og delvis gjengrodde Stokkviknakken tunnel var en stor opplevelse. Han gikk hele Sulitjlemabanen sammen med sin med-jernbaneromantiker Bjørn Rønning.

Vandring langs nedlagte spor

Erlend Garåsen og Bjørn Rønning langs hele Sulitjelmabanen onsdag. Det tok sin tid, men var vel verdt slitet.

Publisert Sist oppdatert

SULITJELMA: - Turen innfrir allerede, strålte Erlend Garåsen da Saltenposten møtte han, turkamerat Bjørn Rønning og lokalhistoriker Sverre Pettersen på vei ned fra Sulitjelma mot Finneid.

Nesten 12 timer

- Nå er jeg ganske sliten, sa han nesten to døgn senere. Da var det tid for oppsummering.

- Vi kom fram til Finneid klokka halv fire på natta - nesten tolv timer etter starten i Sulitjelma, forteller jernbaneentusiasten Erlend Garåsen.

Høydepunkter

Han syntes det var gøy å se Sjønstådalen stasjon og der ble de invitert inn på kaffe.

- Sjønstå gård var også et høydepunkt. Der hadde vi matpause og ble servert blåbær. Det var helt fantastisk fint å sitte ser, sier han.

Kalde tunneler

Tunnelene ble forsert rundt midnatt.

- Litt skummelt og kaldt, men greit. Vi hørte trafikken på lang vei og trakk oss unna da bilene kom, sier han.

Fikk hører historier

Langs ruta fant de flere steder rester etter jernbaneskinner i elva, bru-kar og andre jernbane-relaterte ting.

På Hellarmo delte Tove Wensell av sin kunnskap om historien og også Egil Setså imponerte Garåsen med lokalhistorie.

Fascinerende

I starten av turen fant de gamle spor og rester av en vogn.

Erlend synes toghistorien på Sulitjelmabanen er fascinerende, og sier det ikke var lett å finne gamle holdeplasser, men mener de klarte det godt.

Jernbaneromantiker

Bjørn Rønning deler interessen og hiver seg med Erlend på tur når han har mulighet.

- Var med på Saltfjellet i fjor. Jeg er jo jernbaneromantiker, født og oppvokst på Røkland stasjon. Jeg liker norsk jernbaneromantikk og amerikanske dielselokomotiver, sier han.

Alvorlig sykdom

I 1991, da han var 15 år, fikk Erlend en alvorlig sykdom, Wegeners granolumatose. En alvorlig og sjelden sykdom som gir dype sår i øvre og nedre luftveier. Jeg fikk høre at var det en ting jeg aldri kunne gjøre, så var det å gå tur, fortalte Erlend til Saltenposten i fjor da han gikk over Saltfjellet.

I 2012 skapte han Skinnelangs, et prosjekt som handler om å gå nettopp skinnelangs.

Kreft i 2011

- I 2011 fikk jeg kreft. Det vil si, jeg fikk en alvorlig sykdom for andre gang. Det var blærekreft, som nesten spredte seg til lymfene. Jeg måtte operere vekk en stor lymfeknute i lysken, og derfor sliter jeg nå med lymfeødem. Det fører til at jeg hovner opp regelmessig, og må gå til fysioterapeut, sa han den gang.

Også da var Bjørn Rønning med på turen.

Gjengrodd tunnel

Det virker som om ingenting kan stoppe Erlend fra nye turer i jernbanehistorien.

Nå er ferien over og mandag er jernbane-entusiasten tilbake på jobb.

- I helga slappes det av i Tønsberg. Jeg er som sagt nokså sliten. Men det var en fantastisk tur. Ett ekstra høydepunkt var Stokkviknakken tunnel som nå er nokså gjengrodd, men mulig å gå gjennom, oppsummerer Erlend.

Har gått 290 mil

Turen denne gang, inkludert 36 kilometer med Sulitjelmabanen, ble på 150 kilometer. Totalt har han, siden han fikk beskjed om at han ikke kunne gå turer, gått 2.900 kilometer langs nedlagte og fullt funksjonerende jernbanespor.

- Jeg er litt over halvveis, avslutter Erlend Garåsen.

Powered by Labrador CMS