Tyra (38) har doktorgrad i å lage interiørplater av knuste flasker

Solvarmen er intens. Himmelen så blå som det går an. Det er noe helt spesielt med Saltdal i solskinn. Det er i dette scenariet vi møter Tyra Oseng-Rees (38). Og hun passer godt inn. Intenst engasjert og med blått blikk. Som alltid speider etter muligheter.

Det startet allerede da hun som lita jente gikk gatelangs på jakt etter tomflasker. De skulle vel ikke ligge og slenge, og kunne dessuten pantes.

- Reproduksjon

Menneskenes enorme forbruk opptar henne stadig mer. Hun har reflektert mye over det, hvordan man kan nyttiggjøre seg emballasje og beholdere. Skape det om i en annen form. I dette tilfellet var det glassflasker som fanget Tyras oppmerksomhet.

Brunt, klart, grønt, blått. Glass i alle farger.

Turistene vrimler rundt oss. Vi sitter i ettermiddagssola utenfor Saltdal bygdetun, et sted Tyra bare må innom når hun er «hjemme» på ferie.
Saken fortsetter under bildet

Tok doktorgrad

Til daglig bor hun i Wales med mannen og de to barna.

Det eneste jeg vet om dama før jeg møter henne, er at hun lager kunst av glass. Men det går opp for meg at det er mer enn kunst. Og det slår meg at Tyra er ikke som folk flest.

Hun er ikke en som bare lar det bli med tanken. Når hun først gjør noe, gjør hun det med hele seg. Nå har hun tatt doktorgrad basert på sin egen idé. Den heter «Physical and aesthetic properties of fused recycled bottle glass».

Ligner marmor

Tyra viser bilder av noe av det hun har lagd. Store plater som kan forveksles med marmor. Men ser man nærmere etter, er strukturen helt spesiell. Små glassbiter utgjør store plater i ulike nyanser. Det er ikke tilfeldig at noen ser grønne ut, og andre er lys rosa eller hvite. Kunstneren sorterer nøye ut fargene på flaskene, før de blir knust. Deretter smeltes de sammen og blir til store plater med et unikt, organisk utseende.

Lærerne pushet

Det første stedet hun utsmykket, var universitetet i Wales, hvor resepsjonsdisken er belagt med store, ugjennomsiktige plater av glass.

Interessen for industridesign startet for alvor da Tyra begynte på tegning, form og farge-linja på Saltdal videregående. Lærerne så at det bodde et talent i den lyshårete jenta, men hun valgte å studere psykologi. At hun ikke fortsatte med kunsten, fikk hun høre av «gammel-lærerne» Ingunn Mikaelsen og Hilde Hermansen.

- Da jeg var hjemme på ferie, og de spurte hva jeg holdt på med, sa Ingunn at «nei, du må fortsette, du er så flink». De har pushet meg videre, og det har påvirket meg, sier Tyra.

Tverrfaglig arbeid

Hun startet dermed på industridesign ved Høyskolen i Akershus. Så oppsto en gyllen mulighet til å fortsette studiene ved University of Wales, etter at de hadde fått sett bilder av arbeidene hennes. Glass ble raskt Tyra sitt material. Da et nytt universitetsbygg skulle settes opp i Wales, ble Tyras glassprosjekt sentralt. Gjennom arbeidet med doktorgraden ble det naturlig å involvere flere fagfelt innen arkitektur, kunst, interiør og miljø.

- Sammen har vi løftet prosjektet, sier saltdalskvinnen engasjert.

Ny miljølov

Ideen skulle videreutvikles, produktet skulle testes. Hvor mye måtte glasset varmes for at materialet skulle bli sterkt nok? Samtidig skulle estetikken ivaretas. Og like viktig, miljøbiten.
Saken fortsetter under bildet

Omtrent samtidig kom en ny miljølov, Wellbeing of Future Generations Act. Den er mye basert på Tyras arbeid, hvor bærekraft er sentralt. Selv benytter hun seg av mulighetene den nye loven gir. Hennes måte å inkludere miljøet på blir nemlig mer aktuell.

Interiørbransjen

Nå er Tyra Oseng-Rees i ferd med å etablere seg i sitt eget verksted, og arbeider mer selvstendig enn før. Firmaer innen interiørbransjen har begynt å få opp øynene for det hun holder på med. Hun følger flaskeprosessen fra a til å.

Fra vasking av flasker til uttesting av ferdige paneler. Det er viktig for henne å ha kontroll. Og det er til tider et monotont arbeid. Men hun beskriver det som verdifullt.