SALTDAL: Det mener fritidsfisker Trond Loge fra Rognan. I en lengre høringsuttalelse plukker han fra hverandre argumentene fiskeridepartementet har for å endre reglene.
Han går inn for å beholde dagens regler, informere og veilede fritidsfiskere bedre og sørge for at blir forsket mer både på turist- og fritidsfiske.
- Faglig grunnlag?
Departementet vil ikke at det lenger skal være lov å ta med seg 10 kilo fisk per person ut av landet. Bare de som har vært gjester ved registrerte ved registrerte turistbedrifter skal få ta med seg 20 kilo fisk over grensen.
- Jeg kan ikke se noe faglig grunnlag for et totalforbud mot utførsel av fisk fra turister som ikke har vært gjester ved registrerte bedrifter, skriver Trond Loge i sin høringsuttalelse.
- Lite å oppnå
Han viser til en undersøkelse som forteller at det er bare en av ti turistfiskere som kommer i egen bobil eller campingvogn, uten å være gjester ved registrere bedrifter. Dagens kvote for disse ti prosentene er bare halvparten av kvoten for de som har vært gjester ved bedrifter.
- Hva kan man da oppnå ved totalforbud mot utførsel fra dem som ikke er gjester ved turistfiskebedrifter, spør Loge.
Smugling
Han mener også at argumentet om forbud som virkemiddel for å forebygge mot smugling, heller ikke er holdbart.
- Å forby lovlig virksomhet i et forsøk på å komme ulovlig virksomhet til livs, er både irrasjonelt og uetisk, skriver han.
Han viser dessuten til at de fleste som blir tatt for smugling har bodd på turistfiske-bedrifter.
- Det beste virkemiddelet mot smugling er kontrolltiltak. Kan hende kan en tipstelefon også være en idé, foreslår Trond Loge.
Hva er problemet?
Han stiller også spørsmål ved det faglige grunnlaget ved forbudet, og viser til at utlendinger bare har bare lov å fiske med håndredskap.
- Skal du finne de store sjørøverne, må du lete blant andre redskaper enn makkongler og fiskestenger.
Hvem jukser?
I 2018 hevdet redaktør av tidsskriftet Norsk Fiskerinæring at vi årlig spiser og eksporterer i gjennomsnitt 35.000 tonn mer torsk enn det som blir rapportert at vi fisker.
– Tallet er usikkert, men avviket kan ikke forstås uten et formidabelt juks blant torskefiskere og mottaksbedrifter.
Regner vi 20 tonn per vogntog, tilsvarer avviket 1.750 vogntog hvert år. Til sammenligning beslagla tollstasjonene i Nord-Norge og Midt-Norge 7,3 tonn turistfisk i første halvår 2019. Det tilsvarer en tredjedelsn vogntoglast
Symbolsk forbud
Loge vise også til en uttalelse fra en ringnotfisker som mener det neppe er noen som er klar over hvor mye fisk som dumpes i norske fiskerier.
- Selv om det åpenbart smugles mer turistfisk enn det oppdages, har ulovlig utførsel av turist- og fritidsfiske i denne sammenhengen, mest symbolsk betydning, konkluderer Trond Loge.
Andre veien
Et utførselsforbud vil også vil omfatte fisk fanget ved fritidsfiske av personer bosatt i Norge. Fritidsfiskende nordmenn skal ikke lenger kunne ta med seg litt fisk til egne slektninger og venner i utlandet.
Motsatt vei er det intet forbud. Du kan ta med deg både selvfanga fisk, selvskutt vilt og selvplukka ville bær fra Sverige inn i Norge.
- Den norske kysten er rik. Vi har alt å tjene på å opptre generøst, innenfor bærekraftige rammer. Forvaltning må bygge på kunnskap med utgangspunkt i havressursloven, ikke stemningsbølger, skriver Trond Loge til departementet.
Turistnæring
Trond Loge påpeker også at turistfiske-næringen har positiv betydning for økonomi og tjenestetilbudet i mange svakt befolkede kystsamfunn,
- Gjennomsnittlig eksportverdi av fisk fanget av kystflåten er anslått til mellom 25 og 45 kroner per kilo, mens verdien av fisk fanga av turister ved turistfiskebedrifter er mellom 240 og 400 kroner per kilo, altså ti ganger høyere.
Filetering
Departementet mener det bare skal være tillatt å utføre hel hodekappet, sløyd fisk. De mener det er det er uønsket sløsing at turister kan ta med seg de mest verdifulle delene av fisken ut av landet og kaste resten.
Til det svarer Trond Loge at i 2017 var det totale matsvinnet i Norge minst 385.000 tonn, som tilsvarer 73 kilo pr innbygger i året. Vi i Norge har åpenbart en stor utfordring i å redusere matsvinn.
Han viser til at mange yngre, norske fritidsfiskere gjør det samme som turistene som skjærer ut ryggfileten og kaster resten.
Endret utnyttelse
- For to generasjoner siden var det i Nord-Norge vanlig å «å skjær kløvningshau». Også fiskemager - «kamsemaga» var vanlig mat. I dag vet de færreste hva dette er. I takt med økt velstand, har holdninger til utnyttelse av hele fisken endret seg.
- Vi trenger en holdningsendring. Vi trenger å synliggjøre verdien av utnyttelse av hele fisken, skriver Trond Loge.
Han mener tiltak mot matsløsing bør rettes mot både nordmenn og utenlandske fritidsfiskere.
Ørebein og buker
- Fiskeridirektoratet har gitt ut et tiltalende, oversiktlig og informativt hefte: «Kysten er din. Regler for fritidsfiske i sjøen». Nyutgivelse kan omfatte et lite tilleggs-kapittel: «Helhetlig utnyttelse av fisken», foreslår han.
- Mange, ikke minst unge, vil gjerne opptre bærekraftig, og en påminning og enkel veiledning i bruk av ørebein og buker, kan være klokt. Referanse til nettsteder som viser bruk av ørebein til fiskegrateng og buker til fiskekaker, gjerne med netthenvisning til detaljert veiledning og oppskrifter, kan være et aktuelt tiltak.
Omsettelige kvoter
Trond Loge tar også et oppgjør med omsettelige kvoter, som fører til at en stadig større andel av fiskeressursene forbeholdt stadig færre personer.
Omsettelige kvoter innebærer en kraftig kapitalisering på bekostning både av ulike grupper yrkesfiskere og fritidsfiskere, skriver han.
Sosialt lim
Han viser til at i Nord-Norge har vi en lang tradisjon for «å dele fisk». Fisk er et sosialt lim. Har fangsten vært god, deler vi gjerne med naboer, venner og slekt, også på tvers av landegrenser.
- Fisk er sentralt i «det gode liv» i Nord-Norge. Å glede seg over en vakker natur, et spennende fiske, sunn mat og sosiale måltider, handler om sammenhengen mellom det vi lever i, det vi lever av og det vi lever for.
Verdien
- Å forvalte fellesskapets fiskeressurser er å forvalte menneskelig kapital. Fisk er mer enn et tall i BNP. Verdien av levende mennesker i et levende Nord-Norge er langt større enn verdien av død torsk i Portugal.
Oppfordringen fra Trond Loge er at dette perspektivet må departementet være seg bevisst.
- De fleste som fisker, i denne sammenhengen, er ikke yrkesfiskere. Fritidsfiskere kan være vanskelige å oppdage i et kroner-og-øre-regnskap, men de er overordna viktige for «det gode liv» i nord-norske samfunn.
