- Tunnelen har fått feil samisk navn

- I høringsprosessen spilte vi inn at det korrekte navnet for tunnelen er Kjernfjelltunnelen, fordi det er den korrekte oversettelsen av den pitesamsiske benevnelsen av stedet, girdno, sier Stig Morten Kristensen.

Han er daglig leder på det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, og mener det er leit at verken Saltdal kommune, Sametinget eller Statens kartverk har tatt innover seg at pitesamisk er blitt et godkjent skriftspråk i august i år.

Girnno som står på de nye skiltene nå, er lulesamisk.

Bekymringsverdig

- Det er bekymringsverdig at de velger et lulesamisk navn i et pite-
samisk område. De har forholdt seg til stedsnavnloven og forskriftene, men det er åpning også i dag for å bruke den lokale uttalen, sier Kristensen.

Navnet på den nye tunnelen har skapt mye diskusjon i Saltdal, og mange lokalt har kjempet for at tunnelen skal hete Tjernfjelltunnelen. Det finnes det ingen historisk, kulturell eller logisk grunn for, har blant annet Ronald Nystad Rusaanes argumentert for.

- Vi har ikke ordet tjern i Saltdal, vi bruker ordene tjønn eller vatn. Besserudtjernet ligger i Holmenkollen og ikke i Junkerdalen, og det er en grunn til det, sier Rusaanes.

I en kronikk i Avisa Nordland i forrige uke, viste Rusaanes blant annet til ordfører Rune Bergs gjennomgang av de eldste kjente tekstene hvor stedet omtales - det tidligste var Kjernefjellet fra 1835.

Pitesamisk

I kronikken løfter han også fram det pitesamiske navnet girdno, som han mener er et solid argument for å bruke Kj-lyden og ikke Tj på norsk. Det pitesamiske navnet betyr å kjerne, og Rusaanes er helt enig med pitesamisk senter, om at det burde være brukt om tunnelen.

- Det har vært en lang rekke innlegg både hos NRK Nordland, Avisa Nordland og Saltenposten, men ingen har tatt opp det samiske utgangspunktet. Det forundrer meg, og motiverte meg til å skrive om teamet, sier Rusaanes.

Han deler oppfatningen til pitesamisk senter, om at en eventuell endring av navnet på den nye tunnelen må komme på samisk - og ikke på norsk.

- Om noe skal forandres bør det være å ta i bruk den pitesamiske benevnelsen. Det vil være i tråd med Saltdals språkhistorikk og med oversettelsen av det samiske ordet, sier Rusaanes.

Følger loven

Årsaken til at det lulesamiske navnet girnno er brukt av Karverket, skyldes lovgivning og forskrifter. Det forteller stedsnavnanvarlig for Nord-Norge, seniorrådgiver Aud Kirsti Pedersen:

- Vi har fulgt loven som regulerer stedsnavn, og der står det at vi skal ta utgangspunkt i lokal uttale, og det er ikke uenighet om at det er Kjernfjellet, sier hun om det norske navnet.

Også hun har funnet ut at navnet Kjernfjellet kan spores tilbake til første halvdel av 1800-tallet.

- Det er ingen andre alternativer, vi er forpliktet gjennom lov å bruke en skrivemåte som ikke skygger for meningsinnholdet i navnet. Å kjerne kan bare skrives på en måte, sier Pedersen.

Ikke levende

Når det gjelder det lulesamiske ordet som er brukt, mener Pedersen at de heller ikke hadde noe annet alterntiv.

- Pitesamisk er ikke et levende språk i Norge, og det er bestemt ved forskrift at det er lulesamisk rettskriving som skal brukes i dette området fra Tysfjord til Saltfjellet, sier Pedersen.

Stig Morten Kristennsen i pite-
samisk senter, mener derimot at det er åpning for å bruke det pite-
samiske ordet.

- Vi har bedt dem om å være forsiktig med lulesamisk navnsetting fordi loven er i endring, og at pitesamisk ortofgrafi er godkjent. Men det er altså åpning for å bruke den lokale uttalelsen av et samisk navn allerede, og det har de ikke benyttet seg av, sier Kristensen.

Han er skuffet over at verken Sametinget eller Kartverket har vært interessert i å tilpasse seg.

- De vet at endringene vil komme, og da syns jeg det er problematisk at de ikke har tatt våre innspill til etterretning. Våre språkeksperter har verken fått noen henvendelse fra Sametinget eller Kartverket, sier Kristensen.

Politisk bestemt

Aud Kirsti Pedersen i Kartverket mener de ikke har den muligheten som Kristensen mener ligger i lovverket.

- Vi må forholde oss til loven, og det er de politiske myndigheter som bestemmer hvilken status pite-
samisk språk skal ha, sier Pedersen.

Kristensen i det pitesamiske senteret jobber denne uka med å arrangere det første pitesamiske språkkurset, i forbindelse med samisk språkuke, som markeres i Stormen bibliotek.

- Det skjer en generell oppvåkning og vi jobber videre for anerkjennelse av pitesamisk. Da snakker vi ikke bare om språket, men å ta tilbake hele vår samiske kultur, sier Kristensen.

Overformynderi?

Ronald Nystad Rusaanes tror debatten om navnsettingen har blitt så stor, fordi bruken av ordet Tjernfjellet har skapt en slags lokal identitet, til tross for at det ikke har noen forankring i den lokale språkhistorien.

- Når saltdalingenes bruk av et søringord da blir korrigert sørfra, skaper det en følelse av overformynderi, sier Rusaanes.

- Men lokalt glemmer man altså den historiske linja. Kjernfjellet bør stå som det gjør, da viser vi at vi er vår historie bevisst og har respekt for den.