Trives i den lille bobla

Nede i kjelleren henger lukten av maling lett i lufta. Forskjellige typer med maling.

Porselenskrus står på rekke og rad, det samme med fat og andre gjenstander av samme materiale. Noen med farger på, og noen med bare omrisset.

Jorunn Johansen setter seg ned, løfter penselen og tar noen lette strøk på et fat. Teksten «lykken finner vi i hverdagens små øyeblikk» kommer tydelig fram i svart på hvitt.

- Jeg lager alle mønstre selv. Og i det siste har jeg startet med slike hjertevenn-krus, sier hun og viser fram en hvit kopp med en liten smilende engel på.

Krusene har blitt populære, og Jorunn skal jobbe seg gjennom mange bestillinger. Det går likevel systematisk for seg, siden porselenet må brennes i flere omganger før det er ferdig. Først omriss av tegningen, så inn i ovnen. Deretter en farge, så inn i ovnen. Og sånn fortsetter det.

- Det blir litt travelt framover, men så roer det seg ned igjen, smiler hun.

Jorunn maler på porselen, i tillegg til at hun lager større akrylmalerier og små bilder med hyggelige ord og sitater. I løpet av det siste året er det mange som har fått opp øynene for kunstverkene.

- Jeg blir glad når folk ringer meg og sier at de trenger en ny kopp fordi den gamle har blitt knust. Det betyr jo at de faktisk bruker det, smiler Jorunn.

Hun har dessuten solgt så godt at hun til slutt måtte opprette et enkeltmannsforetak.

- Det er veldig artig at så mange legger merke til det, sier hun og forteller at etter hun begynte å bruke Facebook og Instagram er det ikke lenger bare venner og venners venner som finner henne.

Men det er viktig at det ikke blir for travelt.

- Det skal ikke bli travlere enn at jeg fortsatt syns det er artig. Dette er noe jeg skal kose meg med, uten at det blir et jag.

Malingen brukes som avkobling i hverdagen. Til daglig jobber hun som norsklærer ved Saltdal videregående, et par steinkast unna der hun bor.

- Jeg var formgivingslærer før, men syns det er greit å skille litt mellom jobben og hobbyen. Nå der malingen «bare min» på et vis.

Da Jorunn var i 20-årene gjorde hun noe som var litt utradisjonelt. Hun forlot Rognan og reiste til Ålborg i Danmark for å bli porselensmaler.

- Jeg syns foreldrene mine var tøffe. De lot meg reise langt vekk, uten internett eller mobiltelefon. Det er først i etterkant at jeg har tenkt på det sånn.

Det var altså sånn det begynte. Eller, det begynte i grunn lenge før det.

- Før var det faktisk en egen klubb på Rognan med porselensmalere. Jeg satt der med de eldre damene og malte på porselen.

De siste årene har Jorunn eksperimentert med flere typer malekunst. Det vises godt i stua, hvor det henger flere store lerret dekket med lekre farger. Men særlig én farge går igjen.

Det er ikke til å komme unna at det er en farge som gjentar seg ofte. Forskjellige toner i blått viser seg til stadighet. Med et og annet innslag av grønt.

- Jeg er veldig glad i sjøen og havet. Jeg prøver å bruke andre farger også, men det er rart med det, jeg vender stadig tilbake til blått.

Det er ikke så mye åpent hav på Rognan, men den dosen får hun via feriehuset i Meløy. Da er også malerkostene med.

På et bord midt i rommet står det er maleri som nærmer seg å bli ferdig. Blåfargene er tydelige. En engel står med ryggen til og viser fram vingene.

- Når jeg maler på lerret kan jeg bruke større koster, mer plass og grise litt mer.

Ved siden av ligger flere små bilder som er under produksjon. Om noen uker skal bildene vises fram til «alle».

Da skal hun nemlig ha utstilling i Rognan sentrum, i det gamle posthuset.

- Jeg er overrasket over hvor mange som kom i fjor. Det er derfor jeg tør å gjøre det igjen. En blir jo litt eksponert av å stille ut.

Dette blir altså andre året på rad at hun stiller ut kunsten sin, samme uka som Blåfrostfestivalen finner sted. Hun tør uansett ikke å kalle det for en tradisjon riktig ennå.

- Jeg føler meg veldig heldig som får holde på med det jeg har lyst til å gjøre. Og at folk vil kjøpe det jeg lager. Da får jeg enda mer troen på det jeg gjør.