Tok sterke inntrykk med seg hjem

- Mitt store anliggende som kristen, prest og globalt menneske, er å få en rettferdig fred i området. Hvorfor kan det ikke bli fred der? Andre urettsregimer har falt, sier den engasjerte fauskepresten.

Han kom nylig hjem fra et av verdens eldste konfliktområder til den vakre vinteren i nord. Det var en krevende overgang.

Dirk har vært sokneprest i Salten i 25 år. Først i Beiarn, deretter i Skjerstad og de siste seks årene i Fauske. Nå har han tatt et friår uten lønn for å gjøre noe helt annet, og han beskriver oppdraget fra Kirkens Nødhjelp som en gavepakke fra Gud.

- Siden jeg var der i 2008, har jeg fulgt situasjonen i Palestina. Jeg kjenner det i magen og i hjertet, og har stor kunnskap om situasjonen. Å oppleve over lang tid systematisk skapt lidelse blant mennesker setter dype spor hos meg, og iblant kommer tårene, forteller han.

(Saken fortsetter under bildet)

LES OGSÅ: (Reportasje) Sykepleie i en annen verden.

I november reiste han til Palestina for å være såkalt ledsager gjennom Kirkenes verdensråds program, EAPPI. Dette er et økumenisk program, det vil si at det går på tvers av religion, og Dirk var i et team sammen med tre andre deltakere fra Argentina, Sør-Afrika og Sveits.

For å forberede seg ekstra godt til oppholdet, ville han lære seg arabisk. Han kom godt i gang med det gjennom kontakten med en syrisk flyktning ved Voksenpedagogisk senter på Fauske.

(Saken fortsetter under bildet)

Kirkenes verdensråd er en paraplyorganisasjon for kirkene i hele verden, og det var de som startet opp ledsagerprogrammet i 2002.
- I 2002 ropte kirken i Jerusalem på hjelp. Det var et helvete på jord der under den andre intifadaen, og FN reagerte ikke. Kirkenes verdensråd spurte hva lokalbefolkningen ville at de skulle gjøre, og svaret var beskyttende nærvær, solidaritet, øyne som ser og munner som forteller videre, oppsummerer soknepresten.

Et av målene med programmet er å få en fredelig slutt på okkupasjonen og en rettferdig fred.

Ledsagerne lever på grasrota sammen med palestinerne, og fikk føle på at der det er hjerterom er det husrom.

I 51 år har palestinerne levd under okkupasjon.
- Bosettingen øker, bevegelsesfriheten er lammet, vannet stjeles og muren går langt inn på palestinsk territorium. Fra nyttår til jeg kom hjem i mars ble 15 unge palestinere drept i fredelige demonstrasjoner, forteller han.

På grunn av murene som er bygget delvis inn på palestinsk område, er landsbyer avskåret fra sitt eget landbruksland. Dermed må de som skal arbeide der passere gjennom muren på et av de mange sjekkpunktene.

(Saken fortsetter under bildet)

En av hovedoppgavene til ledsagerne er å være til stede der, for å observere og støtte lokalbefolkningen.

En dag var teamet hans vitne til tre unge menn som skulle arbeide for en bonde. Ved det første sjekkpunktet ble de avvist fordi to av dem hadde for rene klær og en av dem var for skitten.

- De prøvde på nytt ved neste port, etter å ha byttet litt klær og skitnet seg til med grønske og jord. Da klarte en av dem å komme gjennom med folkestrømmen, mens de to andre på nytt ble avvist uten ordentlig grunn.

(Saken fortsetter under bildet)

LES OGSÅ: Dro på jordmor-oppdrag i Sør-Sudan: - En helt annen virkelighet.

Kollektiv avstraffelse er også noe som er mye brukt av soldatene.

En av de sterkeste opplevelsene for Dirk og teamet hans var da de var på stedet der fem hus ble revet på natta fordi en i familien som bodde der var mistenkt for drap. Beboerne, eldre som unge, hadde måttet forlate det uten å ta med seg sko engang. I tillegg ble den mistenktes søskenbarn drept av israelske soldater.

Han fikk også høre om at unge menn fengsles for småforseelser, eller mistanker om for eksempel steinkasting eller Facebook-innlegg.

- De kan bli fengslet, uten grunn eller rettssak, i et halvt år, som kan utvides helt til 10 år. Og mange blir utsatt for tortur. Vi var i en rettssak der en ung mann var mistenkt for steinkasting. Det var som en terroraksjon, forteller Dirk.

(Saken fortsetter under bildet)

Palestinerne blir slik i stor bredde kriminalisert og traumatisert. Han mener at harmonien, livskraften og fruktbarheten til en hel generasjon ødelegges på denne måten.

Det beskyttende nærværet kunne foregå på flere måter. Ledsagerne besøkte ulike landsbyer, snakket med folk på grasrota så vel som prester og myndigheter. Dirk pratet gjerne med tilfeldige folk han traff på gata.

- Vi fikk høre deres historier, vi var til stede på gudstjenester og vi gikk i gatene i en landsby som var omringet av voldelige bosettere, forteller soknepresten.

Ledsagerne kunne også kontaktes dersom det var en demonstrasjon.

De skrev rapporter om all aktivitet som de gjorde, og sendte det videre til Kirkenes verdensråd og FN.

- Ledsagerne har større kunnskap om situasjonen enn de aller fleste andre, siden vi er på grasrota, mener Gieselmann, i tråd med FNs omtale av programmet.

Han avviser at konflikten dreier seg om religion.

- Det handler om makt, land og vann. Det er tre religioner i området, og det blir gjerne polarisert mellom muslimer og jøder, men Israel er også et enormt splittet samfunn. Det er ikke alle som er enige med de som har makta, og det er et klassesamfunn av dimensjoner, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

Murene gjør også at folk ikke får besøkt familie eller dem som sitter i fengsel, og syke dør fordi de ikke kommer seg til de sykehusene som har helsetjenestene de trenger.

Ved en av demonstrasjonene Dirk og teamet var til stede på, ble en 24 år gammel mann skutt i hovedpulsåra i halsen, og ambulansen ble ikke sluppet fram før han var død. Dagen etter skulle begravelsen finne sted, slik den muslimske skikken er.

- Bårebilen ble holdt tilbake i tre timer, og imens stod vi og ventet. Achmed ble båret til graven av kompisene sine, og jeg lurte på om de fortsatt bærer på håpet. Dette var det sterkeste jeg har vært med på, sier Dirk, tydelig beveget.

(Saken fortsetter under bildet)

Da prosesjonen med titusenvis av mennesker var på vei mot graven, skjøt soldatene ved porten der den unge mannen hadde blitt skutt dagen før.

Teamet reiste mye rundt. En dag Dirk syklet til Jericho og Dødehavet, oppdaget han noe grønt i de svarte restene av brente bildekk etter en demonstrasjon dagen før. Det var en klinkekule, det som demonstranter gjerne bruker å kaste i stedet for steiner.

- Jeg fant til sammen tre klinkekuler og en patronhylse, og da slo det meg at de er nesten av samme vekt og størrelse. Mange mener at konflikten er likestilt, men det er den ikke. Det er en overlegen okkupasjon av et fullstendig underlegent palestinsk samfunn. Akkurat som at ei kule og ei klinkekule ikke rammer like hardt, påpeker Dirk, og viser de tre klinkekulene som han har tatt vare på.

(Saken fortsetter under bildet)

Under oppholdet så Fauske-presten mange eksempler som tilbakeviser at murene - som allerede i 2004 ble fordømt som ulovlig av Den internasjonale domstolen i Haag - har blitt bygget av sikkerhetsgrunner.

- Det er tydelig at murene avskjærer palestinerne fra vannreservoarer, blokker til bygging av illegale israelske bosettinger og landbruksområder. 95 prosent av grunnvannet i Palestina tas ut i Israel, og palestinerne må kjøpe det tilbake for femdobbel pris. Dessuten så vi aldri på sjekkpunktene at de undersøkte traktorer og tilhengere, mens menneskene måtte gjennom metalldetektorer. Det er jo helt ulogisk, sier han.

Gieselmann sitter igjen med mange sterke inntrykk etter oppholdet, og merker at det hjelper å fortelle om det han har opplevd. Ledsagerne har også hatt debriefing.

Nå jobber presten videre med å lære seg arabisk, og vil gjerne komme i kontakt med arabisktalende personer i Fauske.

- Jeg vil nok reise tilbake til Palestina senere i år eller til neste år, dersom jeg slipper inn. Så vil jeg gjerne før påskehøytiden få avslutte med å si at påskens bud for meg er tett knyttet til og en avgjørende kraft i kampen for en rettferdig verden. Budskapet om Jesu oppstandelse gir meg troen og håpet på at kjærligheten og livet skal seire, mens død og destruktive krefter skal tape, sier han.